Forvirring, forvikling og forundring. Regissør Runar Hodne vil at Shakespeares folkekomedie Hva du Will, skal snakke til alle lag i samfunnet.
– William Shakespeare strakk frihetens grenser til det ytterste. Derfor er han en påminnelse om teatrets evne til å utfordre sosiale hierarkier og underliggende maktstrukturer.
Runar Hodne, regissøren av Hva du Will, tegner i luften med ivrige hender.
– Han åpnet for så mange måter å tenke på. Som denne kvinnen som kler seg ut som en mann, tjener i hoffet hos greven og må flørte med grevinnen på grevens vegne. Og når både greven og grevinnen blir tiltrukket av henne forkledd som mann, er det som å gå inn i et speilkabinett. Det er en forviklingskomedie som likner på det å gå seg vill i en labyrint.
– Og publikum henger med?
– Ja, for publikum vet mer enn karakterene på scenen. Og det er skjønnheten med Shakespeare på teater: Det skjer der og da, foran øynene på oss. Vi ser vår egen idioti, og det er morsomt.
Mange kjenner det som Helligtrekongersaften, det mer enn 400 år gamle stykket som er en av Shakespeares mest populære komedier. Den kvinnelige hovedpersonen Viola (som på Shakespeares tid ble spilt av en mann, som spilte en kvinne) kler seg ut som mann. Det blir forelskelse, forvirring og forvikling. Det blir uante konsekvenser og enda flere følgekonsekvenser. Og komikk.
– Kjønnsperspektivet blir i tillegg ekstra relevant, fordi vi lever i en tid da lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i større grad kan være åpne om sin identitet, sier Hodne.
– Mine barn vokser opp i et mer fritt samfunn enn jeg gjorde. De kan velge hvem de vil være på en annen måte. Det er ubetinget positivt. Det gjør at flere får brukt sin stemme, og det heier jeg på. Selv om attentatet mot Pride-feiringen i Oslo kan vitne om det motsatte, er det et annet spillerom for ulike identiteter enn det var tidligere.
– Og det kan et teater bidra til?
– Ja, det er fint å utfordre alle normer som utfordrer vårt handlingsrom og stå opp mot undertrykkelse og fordømmelse. Der har teatret en fordel, for vi kan snakke med fortiden. Vi tvinger ikke fram en debatt, men det er viktig å engasjere seg. Og jeg vil gjerne være med og bygge ned skillet mellom «oss» og «dem», for det er blitt større i dagens samfunn. Teater er egentlig grunnleggende skeivt fordi vi leker med sosiale normer, identiteter og tradisjonelle kjønnskategorier.
– Hvordan vil du at publikum skal oppleve Hva du Will?
– Teatret skal være et speil på oss selv. Det trenger ikke være realistisk, og det kan godt være utrolig annerledes og absurd. Og likevel skape en gjenkjennelse.
– Er en shakespearsk komedie høykultur? Eller lavkultur?
– Begge deler. Det er tidvis et forhøyet og poetisk språk, andre ganger lav og vulgær humor. Den miksen gjør det interessant. Men det er viktig å tørre å være folkelig når det gjelder Shakespeares dramatikk.
– Noen tror kanskje at Shakespeare ikke hører hjemme på et folketeater som Oslo Nye?
– Shakespeare hører absolutt hjemme på Oslo Nye! Shakespeare skrev for alle samfunnslag og drev mye med gateteater. Det er en total misforståelse at Shakespeare tilhører finkulturen. Og det er helt nødvendig at et teater bidrar til å oppløse skillet mellom det folkelige og borgerlige, for vi er fortapt hvis vi ikke kan snakke til alle lag i samfunnet.
Han lener seg over bordet.
– Oslo Nye har gode tradisjoner for å satse på folkekomedier. Og Shakespeare er folkekomedie, som Hva du Will er et godt eksempel på. Han skrev dette stykket på bare 3-4 dager, like etter at han skrev Hamlet. På mange måter er Hva du Will den komiske varianten av Hamlet.
Han er ikke bare teaterregissør. Fra 2023 er Hodne også ny teatersjef på Oslo Nye.
– Det blir viktig å styrke profilen som hele byens teater. For å lykkes med det, må både ansatte og publikum føle et eierskap til teatret. I dag er det et demokratisk problem at mange ikke føler seg hjemme på teatret, sier han.
Han sier han vil satse mer på barne- og ungdomsteater, og bygge videre på Oslo Nyes verdier om fellesskap og gjenkjennelighet. Mye har vært bra de siste årene, sier han, men teatret kan bli både tydeligere og synligere.
– Det er mange som roper i den samme mikrofonen og vil hente publikum til sine arrangementer, derfor må vi på teatret føle at vi har et reelt oppdrag på vegne av byens innbyggere.
– Kan vi vente oss mer sang, musikk og musikaler, som det har vært flere av de siste årene?
– Ja. En musikal som Så som i himmelen er en god representant for hva teatret kan. En folkelig, nær og deilig forestilling med et nedenfra og opp-perspektiv. Ikke belærende, bare vanlige mennesker som sammen opplever noe uvanlig.
– Kan vi vente oss flere komedier også?
– Ja, men vi vil prøve å utvikle komedien som genre. Å le trenger ikke å være målet i seg selv. Komikk kan ofte bli veldig kommersielt og selvopptatt. Komedier har et stort kunstnerisk potensial, men er en krevende form.
Han hadde aldri satt sine bein på et teater. Men da han jobbet som lysassistent i Norsk Film på 1990-tallet hørte han skuespillerne klage over mangelen på personlig instruksjon i rollene. Det fikk ham til å tenke: «Det må være fantastisk å jobbe som regissør». Dermed søkte han på regilinja på Teaterhøgskolen – og kom inn.
– Da følte jeg meg utvalgt. Jeg skulle egentlig bli filmregissør, men skjønte fort at teater lå mer for meg.
Siden har han bygget opp en imponerende CV: I 2001 fikk han Heddaprisen for regien av Jon Fosses Nokon kjem til å komme, han var i flere år regissør på Nationaltheatret, og har jobbet ved teatre både i Sverige, Danmark og Italia.
– Jeg har vært heldig og er kjempefornøyd med alle mulighetene jeg har fått. Men teater som kunstform har store utfordringer, både når det gjelder aktualitet og kontakt med samfunnet – og som relevant aktør på kunstfeltet.
– Ja?
– Jeg har fått juling av anmeldere flere ganger. Men så har jeg skjønt at det går opp og ned for alle. I dag er jeg takknemlig for å ha et yrke som føles viktig – særlig i disse dager.
– Hvorfor er det viktig i disse dager?
– Vi opplever en større polarisering. Det er et akutt behov for at vi snakker med hverandre på tvers av klasse, kjønn og demografi. Som en levende kulturinstitusjon er vi ansvarlige for å holde samfunnsdeltakelsen oppe og styrke troen på fellesskapet. En av de viktigste grunnene til at jeg søkte jobben som teatersjef, er troen på den felles samtalen. Oslo Nye skal være hele Oslos teater, men skal først og fremst handle om kvalitet på oppsetningene.
Han har allerede merket at Oslo Nye har sin egen sjel og personlighet.
– Det er et elastisk, velorganisert teater. Det gjør at alle snakker med alle og alle har en familiefølelse. Det gir Oslo Nye en menneskelig kvalitet.
– Og snart er dette ditt prosjekt?
– Ja, jeg gleder meg. Men vi må hele tiden forstå hva vårt prosjekt er. For morgendagens verden likner ikke den vi hadde i går. Der ligger utfordringen. Og skjønnheten.
(Intervjuet er hentet fra programmet for Hva du Will, Oslo Nye Hovedscenen 2022)