West Side Story og Shakespeare
West Side Story er dobbel klassiker i den forstand at forestillingen bygger på en av verdenslitteraturens største skatter, nemlig Shakespeares Romeo og Julie. William Shakespeares romantiske tragedie fra 1595, beskriver feiden mellom to familier i Verona, Italia, og tragedien som utspiller seg når to unge mennesker fra hver av disse familiene forelsker seg. Romeo og Julies tragiske kjærlighetshistorie er en stadig inspirasjonskilde for teater og film, men den helt klart mest suksessrike og populære moderniseringen av Romeo og Julie er West Side Story. Så stødig står denne musikalen på egne ben, at man trygt kan kalle den en av teatrets aller største klassikere helt i egen rett. De harde gjengopprørene i New York på 1950-tallet erstatter familiefeiden i Shakespeares verk. Capulet- og Montague-familiene blir erstattet med gjengene Jets, som er hvite amerikanere, og Sharks, som er innvandrere fra Puerto Rico. Som i Romeo og Julie skjer det utenkelige, at to unge fra de to miljøene forelsker seg i hverandre. Det er helt uakseptabelt og motarbeides av de fleste, og ender med at Tony, som Romeo, dør til slutt.
Mange likheter
Vi kunne liste opp en rekke andre likhetstrekk ved de to forestillingene, som for eksempel at begge begynner med en slåsskamp mellom de to gjengene/familiene, eller at Romeo har neglisjert familien på samme måte som Tony har trukket seg litt tilbake fra gjengen. Man kunne nevne at Julies entre er i scene tre sammen med sin amme, og at Maria også har sin entre i scene tre sammen med sin fortrolige storesøsteraktige venninne Anita. Eller vi kunne påpeke at Julie er ulykkelig over sin forlovelse med Paris, på samme måte som Maria er ulykkelig over det forestående ekteskapet med Chino. I tillegg kunne vi for eksempel påpeke at handlingen i begge forestillingene foregår om kvelden eller natten. Vi kunne, som det fremgår ovenfor, nærmest i det uendelige ramse opp likheter og fellestrekk, men vi skal altså la dette være… I Oslo Nyes oppsetning framstår kanskje bakgrunnen for gjeng/familiefeiden som den største forskjellen mellom Shakespeare og musikalen. Mens Romeo og Julie skildrer to rivaliserende overklassefamilier, viser West Side Story oss et mer komplekst bilde av et samfunn hvor ting på mange måter har gått i stå. Om man kanskje ikke går i dybden av analyser på hvorfor disse gjengrivaliseringene oppstår, rettes det i hvert fall et kritisk søkelys mot en skyggeside ved samfunnet som har vist seg å vare ved, og ha gyldighet den dag i dag.
Noe helt nytt
Det er interessant å merke seg at da West Side Story hadde urpremiere på Broadway 26. september 1957, ble det stor oppstandelse. En suksess ble det, men en kontroversiell og provoserende forestilling likevel. I dag er det kanskje vanskelig å forestille seg at en forestilling med så klare referanser til Shakespeare skulle virke så provoserende, men det var rett og slett første gang en musikal tok opp et samtidig og problematisk trekk ved samfunnet. Slik sett kan man si at West Side Story hadde en politisk brodd man ikke forventet av en musikal, og at den samtidig var en fornyer av genren. West Side Story viste at det var mulig å ha suksess med et stoff som ikke var ”blott til lyst.” Kvartetten Robbins/ Laurents/ Bernstein/ Sondheim lyktes til de grader med sin målsetting om å aktualisere og modernisere den evig gyldige Romeo og Julie-myten, og bruke musikalen til å si noe om virkeligheten.
Klassiker
Romeo og Julie har overlevd siden 1500-tallet, og West Side Story viser seg å være høyst vital på tross av at moderniseringen i utgangspunktet skildrer et samfunn fra 1950-tallets USA. Det skulle være unødvendig å nevne at kjærlighetens vanskelige kår er et evig aktuelt og gjenkjennelig tema i ulike kulturer verden over. Litt mindre selvfølgelig er det at gjengoppgjør som storbyfenomen i dag fremstår som en aktuell problemstilling ikke bare i USA, men til og med i lille Norge. Det var det ikke mange som så for seg da musikalen hadde premiere i New York for snart 60 år siden. Rivalisering, umulig kjærlighet, hat og misforståelser er temaer som lever like godt i dag som på Shakespeares tid, derfor er mesterlige skildringer av dette aktuelt også i vår virkelighet i 2006. Teater er underholdning, lys, musikk, dans, sensualitet, rytme, og ikke minst: historier som får tilskueren til å tenke og føle. Kanskje til og med oppleve noe nytt, noe uoppdaget ved seg selv og andre? Det har teatret alltid vært, den effekten har Romeo og Julie og West Side Story alltid hatt, og har fremdeles. Vi har å gjøre med klassikere i ordets rette forstand.
WEST SIDE STORY
- koreografen Jerome Robbins hadde den opprinnelige idéen til West Side Story i 1949
- var opprinnelig tenkt som en skildring av motsetninger mellom jøder og katolikker i New York
- prosjektet lå på is og modnet i seks år før idéen ble tatt opp igjen, da med utgangspunkt i motsetningene mellom europeiske immigranter og puertoricanere
- trioen bak var opprinnelig Jerome Robbins (idé), Leonard Bernstein (musikk) og Arthur Laurents. Stephen Sondheim ble koblet til prosjektet etter hvert som forfatter av sangtekster
- urpremiere på Broadway 26. september 1957
- regnes som en fornyer av musikalformen både innholdsmessig, musikalsk og koreografisk
- premiere i London i desember 1958
- ble filmatisert i 1961. Filmen vant 10 Oscar-priser
- ble spilt første gang i Norge på Det Norske Teatret i 1965 med Per Asplin og Anne Nyborg som Tony og Maria, Ola B. Johannessen og Rikki Septimus som Riff og Bernardo, og Sølvi Wang som Anita
- sist spilt i Oslo på Chateau Neuf i 1990
- siste norske produksjon før Oslo Nyes i 2006 var ved Riksteatret i 2004
- det finnes en rekke innspillinger av musikken, bl.a. en fra 1998 med Dame Kiri Te Kanawa og José Carreras. Den siste innspillingen er fra 2003
- aktuelle nettsteder: Internet Broadway Database www.ibdb.com * The Official West Side Story Web Site www.westsidestory.com
