Wenche Foss har vært en stor og viktig skuespiller ved Oslo Nye Teater i flere perioder. Det er med sorg og savn vi mottok budskapet om hennes bortgang.
Hennes engasjement ved Centralteatret i etterkrigsårene blir ofte betegnet som hennes gjennombrudd. Hovedårsaken til dette er den enorme suksessen hun feiret som Hanna Glawari i Den glade enke, som hadde premiere i 1948. Hun var engasjert ved Oslo Nye Teater på 50-tallet, hvor ikke minst hovedrollen i musikalen Kiss Me Kate ble en av hennes store roller. Etter en del år ved Nationaltehatret var hun igjen tilbake ved Oslo Nye Teater i 1967, som en av bærebjelkene i Toralv Maurstads ensemble da han overtok som teaterjef. Det ble feiret mange triumfer, men den forestillingen som kanskje sitter aller sterkest i minnet er Twigs (1975), hvor hun spilte tre søstre og moren i en familie. Denne briljante oppvisningen i skuespillerkunst ble også filmet og vist på NRK. Etter Toralv Maurstads sjefsperiode gikk det mange år før hun igjen var tilbake på vårt teater, denne gangen under Janken Varden i forestillingen Blomster av stål i 1991. Her spilte hun for første gang mot Aud Schønemann, og sammen ble de et radarpar i gigantsuksessene Arsenikk og gamle kniplinger (1992) og Kunsten å overleve (1994). Gjennom sine roller ved Oslo Nye teater har Wenche Foss, i likhet med alle andre teatre hvor hun arbeidet, vært en toneangivende kunstnerisk kraft. Både for kolleger og for publikum var hun en stor opplevelse, og en stadig kilde til inspirasjon. For et teater som Oslo Nye Teater kan hennes enorme tiltrekningskraft på publikum heller ikke overvurderes.
Alle hennes venner og kolleger ved Oslo Nye Teater vil minnes henne med stor glede og takknemlighet.
