Oslo Nye - Hele byens teater

Kjøp billetter
Kjøp billetter

Spellemann på taket: hva vi forlater? ikke stort, bare anatevka

Arkiv

Slik slutter historien om Tevye og familien hans i den lille landsbyen Anatevka. De må forlate det som har vært deres hjem, de vet ikke hvor de skal, om de noen gang ses igjen, hva slags liv som venter dem der de kommer. De har med seg «litte grann av ditt, og litte grann av datt» – sine lysestaker til sabbaten, bønnebøker, noen kokekar, noen klær. Som så mange ganger før var livet blitt uutholdelig for jødene i de små landsbyene, stetlene, i Øst-Europa og Russland. Gjennom hundrevis av år har de alltid vært på flukt, alltid klare til oppbrudd.
Situasjonen for Sentral- Europas jøder opp gjennom århundrene var avhengig av stadig nye fyrsters forgodtbefinnende eller pengebehov. De kunne kastes ut, eller aller nådigst tillates å bli. De ble pålagt knusende særskatter. Yrkesforbudene var omfattende. Jøder fikk ikke bli medlem av håndverkslaug, fikk ikke eie land og i perioder ikke handle med dyr. De slapp ikke inn ved universiteter eller høyskoler. Jøder måtte kle seg i spesielle klær, slik at de var lett gjenkjennelige, og kunne helt fra 1300-tallet bli internert i spesielle områder eller bydeler  – etter hvert  kalt ghetto. Kontakten med storsamfunnet skjedde egentlig via pengehandel. Den virksomheten fikk jøder drive, siden den var ansett som syndig geskjeft etter kristne normer. I siste halvdel av 1800-tallet løsnet restriksjonene, noe som bl.a. resulterte i en oppblomstring av jødiske intellektuelle og kunstnere.

Exodus fra øst
I Øst-Europa pågikk fryktelige jødeforfølgelser (pogromer) – drap, voldtekt, trakassering, trusler og overgrep av alle slag – både i byene og i landsbyene utover 1800-tallet. Jødene var i praksis rettsløse, og ofte statsløse, og tvunget til å bo innenfor avgrensede soner. Gutter helt ned til 11-12-årsalderen kunne når som helst hentes til 25 års militærtjeneste i tsarens styrker. De vendte sjelden tilbake. 
Frem til 1917, og særlig rundt 1880 og 1905, utvandret ca. 3 millioner jøder fra disse områdene i øst. De pakket noen få eiendeler og dro ut i det ukjente, nok en gang i troen på at det måtte finnes et sted hvor jøder ble tålt, bare de arbeidet hardt og oppførte seg ordentlig. Gang på gang la de ut på vandring i håp om å finne et land å bli borgere av, hvor barna fikk gå på skole og de alle kunne sove trygt om natten.
De hadde hørt om Amerika og om friheten langt der borte. De drømte om det lovede land, Israel, der måtte vel jøder kunne føle seg trygge. Noen hadde hørt om Norge. En tremenning eide en fruktbutikk der. De visste ikke hvor Norge var, men de visste at jøder fikk lov å bo der uten redsel for å bli drept.
Tevye kunne godt reist til Norge. Du kunne møtt ham i Nordregate på Grünerløkka i Kristiania, med lua bak i nakken, den tradisjonelle trøyen med snorer og knuter fra fire hjørner dinglende under den slitte jakken, med bønneboken i hånden – på vei til synagogen i Calmeyergaten, eller på vei land og strand rundt med varene sine i en stor oppakning på ryggen. Golde kunne sitte på en benk på Olaf Ryes Plass og utveksle nyheter med de andre jødiske konene fra Markveien, før de gikk hjem for å bake challe (flettebrød), eller koke mat når barna kom fra skolen. Kanskje måtte de gjøre i stand til en ekstra gjest, kanskje til en leieboer. Den som hadde to rom, måtte leie ut det ene for at det skulle være penger til mat neste shabbat, fredagskvelden.

Grunnlovens § 2
Da eidsvollsmennene vedtok Norges grunnlov i 1814, valgte de å opprettholde det gamle forbudet mot jøders adgang til riket. Det var et vedtak sprunget ut av uvitenhet, fordommer og religiøs motstand mot den jødiske tro, noe også den senere debatt om endringen ble preget av, i tillegg til en uttalt massiv frykt for masseinnvandring. I dag ville vi kalle det rasisme. I 1851 ble den delen av § 2 som gikk under betegnelsen «jødeparagrafen», endret  av Stortinget. Det skyldtes i stor grad Henrik Wergelands mangeårige, utrettelige kamp mot paragrafen, og hans deltagelse i den offentlige debatt. Flere ganger sendte han inn forslag til Stortinget om å endre paragrafen som han mente var en skamplett og en skjensel for Norge som fri, kristen nasjon.
Wergeland, som døde i 1845, fikk selv ikke oppleve opphevelsen, men i 1849 reiste danske og svenske jøder et monument over ham i takknemlighet over hans innsats. Hver 17. mai møtes norske jøder ved Wergeland-monumentet i Oslo, og en representant for Jødisk Ungdomsforening legger ned en krans.  

Jødisk innvandring til Norge
Det kom ikke mange jøder de første årene etter opphevelsen av §2. Den første jødiske innvandringen frem til 1880, besto hovedsakelig  av velutdannede og delvis velstående handelsborgere fra Danmark og Nord-Tyskland. Ca. 25 av dem fant seg godt til rette og slo seg ned her, andre bodde i landet i kortere perioder, for så å reise videre til England eller Amerika. De som kom rundt århundreskiftet, kom fra øst – det vil si fra ingenting, ingenting annet enn fattigdom, rettsløshet og forfølgelse, fra tsarrikets  pogromer og kosakkenes villskap.
Frem til 1920 kom det ca. 1200 jødiske innvandrere til Norge, fra Litauen, Latvia, Polen og Russland. De fleste av dem kom fra små stetler – landsbyer – som Anatevka, hvor folk var ortodokst religiøse, fattige og hadde lite utdannelse. Ofte reiste en eller to av mennene i familien først, og så fulgte familiene etter. Flere familier fra samme landsby kunne godt utvandre til samme sted, og man kunne også møte igjen folk fra nabostetlen i den lille jødiske menigheten i Kristiania, Norge.
Det var ikke lett å etablere seg i det fremmede landet, og det var ikke mange yrker å velge mellom for den som var uten penger og ikke kunne språket. Mange reiste rundt på landsbygda som omførselshandlere – hozirer. De var borte lange tider av gangen, og prøvde bestandig, men ikke alltid med hell, å komme hjem til de store høytidene. Drømmen var å starte en egen liten forretning – frukt og tobakk, manufaktur og trikotasje, vesker. De med håndverkserfaring hadde muligheter innenfor sine områder. Mine oldeforeldre på morssiden hadde erfaring som tobakksfabrikkarbeidere i Vilnius, og ble «head-huntet» for å lære opp arbeidsstokken ved Langaards tobakksfabrikk.

«Bokens folk»
Det jødiske folk er ofte blitt kalt «bokens folk». Det henspiller på hvor sentralt de hellige skrifter står i jødedommen og i jøders liv. For jøder er det en plikt og en glede å studere dem. Bøkene skal behandles med respekt og kjærlighet. Det er nok derfor Tevye, ulært som han er, men belest i skriften, stadig henviser til og understreker: «Som Den hellige bok forteller oss…»
Studier og lesning i Toraen og i bønnebøker, har medført at selv de fattigste jødene aldri var analfabeter. For de jødiske innvandrerne til Norge ved forrige århundreskifte, de som selv bare snakket jiddisch og leste hebraisk, var det uendelig viktig at barna med en gang begynte på skole, lærte norsk og fikk utdannelse.
Det var viktig å «bli norsk». Takknemlig over å finne et fristed og få bli norske borgere, satset de på å lære seg og tilpasse seg norsk liv og tradisjoner – uten at det betød å gi slipp på egen jødisk identitet. Barna fikk norske venner. Alle, barn som voksne, visste hvem Henrik Wergeland var, og hva de hadde å takke ham for. Andre generasjon lærte å gå på ski, og siterte Ibsen og Snorre. 17. mai var en stor dag. Ingen klespåbud fantes på Grünerløkka, jøder fikk kle seg som alle andre i området der de bodde. Noen av dem som selv hadde rømt fra tsarens militærslaveri, tjenestegjorde med stolthet i den norske hær i 1905.
De jødiske innvandrerne fra øst slet med en uendelig fattigdom. Det fantes ingen sosialhjelp den gang; folk hjalp hverandre. Det de eide av verdi hørte sabbaten til, som lysestaker, vinbeger, en hvit duk, et dekke over flettebrødet. De slo seg først ned i de store byene, men etablerte seg mange steder i landet etter hvert; på Vestlandet, i Nord-Norge – også i Tromsø bodde det noen jødiske familier.
Mange av de jødiske innvandrerne i landet gjorde det etter hvert godt, og de engasjerte seg innenfor alle områder og yrkesretninger i samfunnet. De arbeidet hardt, overholdt sine religiøse helligdager, matregler og sitt sosiale, jødiske liv. De spilte teater, startet foreninger, bygde synagoge og fikk gravlund. De brakte med seg sin kultur, sin historie, sine sanger, sin musikk. Klezmermusikken, som nesten ble utslettet sammen med Europas jøder under Holocaust, blomstrer i våre dager igjen over hele Europa og i USA, og opplever popularitet i vide kretser.
Tross friheten kom det aldri mange jøder til Norge. 1830-årenes skrekk for masseinnvandring – presist fremført av en stortingsrepresentant som hevdet at det lå en flåte med jøder utenfor Göteborg som bare ventet på anledningen til å oversvømme det norske riket, narre på folk unødvendige luksusvarer og gjøre nordmenn arbeidsløse – viste seg å være akkurat hva Wergeland kjempet mot: skremselspropaganda.
I 1940 var det ca. 2200 jøder spredt over hele landet. Frem til 1940 sov de trygt om natten, og takket Gud hver dag for det. I dag er tallet ca.1400.

Holocaust
I 1901 kom min farfar til Norge med en sekk på ryggen og en velbrukt bønnebok i lommen. Han ble godt kjent i mange norske dalfører, inntil kroppen var så utslitt av vandringen og bæringen at han måtte gi opp livet som omførselshandler. Han het David, men han kunne like gjerne hett Tevye.
«Min farmor ankom Kristiania som 17-åring. I ukevis hadde hun reist alene gjennom Russland og Polen, og kom fra Stettin i bunnen av en fiskebåt….» Hun trodde hun kom til Sverige. Onkelen hennes, som ventet på kaien, måtte betale henne ut på bryggen før hun fikk gå i land. Dagen etter sto hun bak disken og ekspederte i hans bitte, lille fruktbutikk, med prisene nedskrevet på en lapp. Hennes mor het Golde, en driftig og sterk mater familias, full av jødiske eventyr, spøkelseshistorier og livsvisdom. Alle kom de av samme grunn. På samme måte som Tevye og Golde, dro de fra ruinene av sine tidligere liv.
I sitt 81. år, 26. november 1942, ble min oldemor Golde slept om bord i «SS Donau» og deportert til Auschwitz sammen med to døtre, tre svigersønner og syv barnebarn.
Min Golde kom fra en stetl ved navn Samelan. Det kunne like gjerne vært fra Anatevka.

Sidsel Levin

Se alle ›

Aud schønemann-prisen til birgitte victoria svendsen - 4. november 2013

Les hele saken ›

Ny adm. dir. og toleder-modell på oslo nye teater fra nyttår - 30. oktober 2013

Les hele saken ›

Ti vil bli administrerende direktør på oslo nye teater - 21. august 2013

Les hele saken ›

Neste kamp – en hundreårskrønike fra vålerenga på hovedscenen - 3. juni 2013

Les hele saken ›

Bystyret har i kveld bestemt at oslo nye teater blir prosjektteater. - 7. mars 2013

Les hele saken ›

Teatersjef ved oslo nye teater med tiltredelse 1. januar 2014 - 13. september 2012

Les hele saken ›

Jonas gardell på hovedscenen fredag 7.- og lørdag 8. oktober - 3. oktober 2011

Les hele saken ›

Jonas gardell på hovedscenen fredag 7/10 og lørdag 8/10 - 3. oktober 2011

Les hele saken ›

Se filmer fra våre forestillinger på smarttelefonen! - 6. september 2011

Les hele saken ›

Møt den farligste mannen fra chicagos underverden i grensen! - 5. april 2011

Les hele saken ›

Baby universe – supertilbud for nyhetsbrevmottagere! - 24. mars 2011

Les hele saken ›

Vår for min indre musikant – mel brooks om the producers - 20. januar 2011

Les hele saken ›

Underholdningsteatrets ridder – intervju med anders aldgård - 20. januar 2011

Les hele saken ›

Vår for min indre musikant – mel brooks om the porducers - 20. januar 2011

Les hele saken ›

Sjarmerende tanntroll premiereklare på trikkestallen - 11. januar 2011

Les hele saken ›

Flammende forsvar for oslo nye teater i dagbladet - 23. november 2010

Les hele saken ›

Hilde louise asbjørnsen vant dirigentkonkurransen maestro - 15. november 2010

Les hele saken ›

Hilde louise andersen vant dirigentkonkurransen maestro - 14. november 2010

Les hele saken ›

For konge og fedreland – shabana rehman i nasjonens tjeneste - 2. november 2010

Les hele saken ›

Ferske beats, blodig gatejustis, ung kjærlighet og shakespeare - 27. oktober 2010

Les hele saken ›

Opplev trollbyen i produksjon! under oslo kulturnatt - 15. september 2010

Les hele saken ›

Prosjektarbeid for lærere i 10. klasse og videregående skole - 24. august 2010

Les hele saken ›

The producers – neste store musikal på oslo nye teater - 17. august 2010

Les hele saken ›

Oslo nye teater ønsker velkommen til åpnet hus lørdag 21. august - 17. august 2010

Les hele saken ›

Prisbelønnet roman av karsten alnæs storsatsning på oslo nye teater - 4. juni 2010

Les hele saken ›

Kurt koker hodet: intervju med erlend loe og johannes joner - 27. april 2010

Les hele saken ›

På scenekanten-arrangement med kreftforeningen 16. februar - 8. februar 2010

Les hele saken ›

Møt muldvarpen vår på tanum karl johan 13. februar - 8. februar 2010

Les hele saken ›

På scenekanten-arrangement med kreftforeningen tirsdag 16. februar - 8. februar 2010

Les hele saken ›

Spring awakening: seksuell oppvåkning – fra sorg til glede og berikelse? - 26. januar 2010

Les hele saken ›

Spring awakening: finnes det en plass for meg? av kjersti horn - 26. januar 2010

Les hele saken ›

Kalenderpikene: skjebnedager – historien om kalenderpikene - 15. januar 2010

Les hele saken ›

Kalenderpikene: hva er the women´s institute (wi)? - 15. januar 2010

Les hele saken ›

Jo strømgren i samarbeid med tysk kunstner om hamsun-forestilling - 24. november 2009

Les hele saken ›

Aud schønemann-prisen til skuespiller jan martin johnsen - 22. oktober 2009

Les hele saken ›

Få med deg høstsonaten og på scenekanten onsdag 7. oktober - 1. oktober 2009

Les hele saken ›

Festforestilling til inntekt for aud schønemann-statue - 1. oktober 2009

Les hele saken ›

Få med deg høstsonaten og på scenekanten 7. oktober - 1. oktober 2009

Les hele saken ›

Festforestilling til inntekt for aud schønemann-skulptur - 1. oktober 2009

Les hele saken ›

Høstferietilbud på peer gynt – en vandreforestilling - 23. september 2009

Les hele saken ›

Studiemateriell for peer gynt-en vandreforestilling - 14. september 2009

Les hele saken ›

Peer gynt-en vandreforestilling: om de medvirkende - 10. september 2009

Les hele saken ›

Intensjonsavtale mellom kirkens nødhjelp og oslo nye teater - 9. juni 2009

Les hele saken ›

Norsk dramatikkfestival 2009 går av stabelen denne uken! - 25. mai 2009

Les hele saken ›

Avlyst forestilling edvard munch-alfa og omega i kveld - 18. februar 2009

Les hele saken ›

Edvard munch-alfa og omega: intervju med øystein røger - 4. februar 2009

Les hele saken ›

Siste forestillinger på singin’ in the rain og et dukkehjem - 3. november 2008

Les hele saken ›

Sesongpremiere på jul i blåfjell og jul med prøysen og snekker andersen. - 29. oktober 2008

Les hele saken ›

Ønsker å vise en mindre glossy side av virkeligheten - 26. august 2008

Les hele saken ›

Bli kjent med måne for livets stebarn på litteraturhuset - 14. august 2008

Les hele saken ›

Askeladden og de tre prinsesser i berget det blå: om de som står bak - 1. april 2008

Les hele saken ›

Askeladden og de tre prinsesser i berget det blå – rolleliste - 1. april 2008

Les hele saken ›

Elektra: mennesker og bjørner gjennom tusener av år - 11. mars 2008

Les hele saken ›

Moderne elektra får urpremiere på oslo nye centralteatret - 6. februar 2008

Les hele saken ›

Singin’ in the rain: historien om singin´in the rain - 24. januar 2008

Les hele saken ›

Singin´in the rain: stepp – en danseform i utvikling - 24. januar 2008

Les hele saken ›

Singin`in the rain: den stumme eller den støyende kunst? - 24. januar 2008

Les hele saken ›

Ryktene svirrer som sjokkerende kjærlighetsforhold. - 24. oktober 2007

Les hele saken ›

Lønns- og personalkonsulent søkes – fast stilling - 8. oktober 2007

Les hele saken ›

Breaking the waves: med et hjerte av gull kan mirakler skje … - 30. august 2007

Les hele saken ›

Breaking the waves: en historie om tro og kjærlighet - 30. august 2007

Les hele saken ›

Arsenikk og gamle kniplinger: om hyllebærvin og arsenikk - 30. august 2007

Les hele saken ›

Arsenikk og gamle kniplinger: menn som kvinner og vice versa - 30. august 2007

Les hele saken ›

Møt saabye christensen til debatt på centralteatret - 19. april 2007

Les hele saken ›

Spellemann på taket: hva vi forlater? ikke stort, bare anatevka - 14. mars 2007

Les hele saken ›

Trenger du en vitamininsprøytning for å komme igjennom vinteren? - 28. februar 2007

Les hele saken ›

Oslo nye teater as søker vikar for markedskonsulent - 31. januar 2007

Les hele saken ›

Audition: 7 mannlige dansere med stepp- og sangerfaring - 22. januar 2007

Les hele saken ›

En himmel full av stjerner: å være vanlig i mediene - 17. januar 2007

Les hele saken ›

En himmel full av stjerner: du kommer til å bli kjendis - 17. januar 2007

Les hele saken ›

Himmel full av stjerner: du kommer til å bli kjendis - 17. januar 2007

Les hele saken ›

Oslo nye teater as søker leder for rekvisittavdelingen - 9. januar 2007

Les hele saken ›

Vinneren av kjempesjansen er spellemann i spellemann på taket - 29. november 2006

Les hele saken ›

Kjempesjansevinner har startet prøver på spellemann på taket - 27. november 2006

Les hele saken ›

Kjempesjansevinner ihar startet prøver på spellemann på taket - 27. november 2006

Les hele saken ›

Oslo nye teater søker statister til en himmel full av stjerner! - 11. oktober 2006

Les hele saken ›

Om bruk av rollespill i litteraturundervisningen - 15. september 2006

Les hele saken ›

Teacher-in-role as «polonius» – students-in-role as rosenkrantz and guildenstern – as exposition - 15. september 2006

Les hele saken ›

Anders jahres kulturpris til svein sturla hungnes - 11. september 2006

Les hele saken ›

Manndomsprøven: alderdomsprøven av s. b. osvold - 8. september 2006

Les hele saken ›

Spellemann på taket neste musikal ut på oslo nye teater - 7. september 2006

Les hele saken ›

Ibsenfestivalen med peer gynt på oslo nye centralteatret - 24. august 2006

Les hele saken ›

Ulv og engel – møt leonard cohen på oslo nye hovedscenen - 3. mai 2006

Les hele saken ›

Fruen fra det indiske hav: bollywood-verdens største - 13. mars 2006

Les hele saken ›

Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe… - 25. november 2005

Les hele saken ›