Oslo Nye - Hele byens teater

Kjøp billetter
Kjøp billetter

Om bruk av rollespill i litteraturundervisningen

Arkiv

Det finnes mange metoder vi kan ta i bruk om vi sammen med elevene vil utforske aktuelle etiske problemstillinger i skjønnlitteraturen. Litteraturanalyse, samfunnsanalyse (bruk av media og aviser) og medvirkning i skolens organisasjoner er alle anvendbare metoder. Her vil jeg gi en kort innføring i bruk av rollespill – som én undervisningsmetode, én måte å utforske et stoff eller problem på.

 Uansett hvilke metoder man bruker, bør elevene få trening i konsekvenstenkning. Bruk av rollespill gjør etikkundervisningen praktisk og konkret. Lån gjerne rammen fra ditt rollespillsscenario fra f.eks. skjønnlitteraturen. Å ’stjæle’ fra skjønnlitteraturen – og særlig fra klassikerne – , er helt ’gratis’! Kunstnerne har allerede ”destillert virkeligheten”, og skapt sjablonger som er gode fordi de er universelle og har et klart og skarpt fokus.

 Strukturerte og improviserte rollespill bringer inn de emosjonelle sidene av elevens personlighet ved at de inviteres til å leve seg inn i og gi uttrykk for andre situasjoner eller andre menneskers forutsetninger og motiver. Rollespill byr på en uforpliktende spillsituasjon – uforpliktende i den forstand at den er tidsavgrenset, og fordi man ikke må gjennomleve konsekvensene, og – selv om man forhåpentlig får øye på dem. Aktørene får utforske følelser og synspunkter de ikke må stå personlig ansvarlig for, men som de får ’lukte på’ og prøve ut mulige konsekvenser av. Fordi dette er en utfordring både til intellektet og til fantasi og følelser, virker det engasjerende og spennende. Som elevene sier: ”Jeg får brukt hele meg!”

Hva er rollespill?
La meg presisere hva jeg legger i begrepet ’rollespill’, fordi betegnelsen i dag brukes om ulike metoder og arbeidsmåter. Rollespill er ikke teater; det er heller ikke terapi. Men det er en metode eller læringsstrategi, som faktisk må læres. Metoden har sine forutsetninger og en målrettet hensikt; og den har sine formelle rutiner. Som lærer bruker du ikke rollespill som en variasjon i seg selv, bare ’for å ha det gøy’ (selv om det kan bli både spennende og interessant), men fordi du mener å nå et presist faglig mål, som kanskje ikke nås like effektivt og av like mange av elevene ved andre undervisningsmetoder.

Et rollespill brukt i klasserommet er alltid en improvisasjon.

Det vil si at det foreligger ikke noe manuskript for dialog, som eventuelt skal læres utenat. Dialogen oppstår spontant, dvs. aktørene ”finner på i farta”.

Dette er ikke så vanskelig som det kan høres ut til, for det foregår innenfor en avtalt ramme. Rammen spikres sammen av tre ’planker’: Hvem – Hva – Hvor.

Det innebærer at spillgruppen må kjenne (få informasjon om, eventuelt bli enige om) visse felles forutsetninger:

 hvem de selv er
 hvor handlingen foregår
 hvorfor situasjonen i spillet har oppstått.

Dette nedfeller seg i et scenario, et handlingsskjelett, som kort skisserer – ikke hva som skal skje, men hva som har skjedd – , dvs. de hendelser og konflikter som har ført frem til nå-situasjonen, de sosiale og individuelle motiver for handlingen.

Denne faktiske rammen formidles til alle aktørene – gjerne muntlig og i plenum…

…mens de individuelle forutsetningene blir presentert for deltakerne i rollekort (instrukskort), som er hemmelige (holdes tett til brystet, skal ikke leses av andre).

Rollekortene utformes av læreren/spilleder og skrives direkte til rollefiguren, altså i 2. person. (Eks.: ”Du er dronning Gjertrud, gift for annen gang, med kong Claudius. Du sitter i ditt budoar og venter på din ’nye’ mann…”)

Konflikten, som skal drive handlingen, ligger bokstavelig talt ’skjult i kortene’; du legger inn motsetninger i rollenes forutsetninger, motiver og holdninger til problemet (temaet), som aktørene først blir klar over etter hvert som de agerer og reagerer på hverandres roller, i samspill.

Rollespillet skiller seg altså fra f.eks. en dramatisering ved at det ikke er nedskrevet og ikke blir framført for et publikum. Rollespillet er ikke et resultat som skal demonstrere noe, men er en fiktiv ramme for en felles utforsking av noe (Hvordan ville det være hvis …?)
 Et rollespill er en rekonstruksjon av virkeligheten. Rollespill brukt i en pedagogisk sammenheng må bygge på en virkelighet som deltakerne kjenner seg igjen i. Før læreren etablerer et spill, må hun derfor tenke i gjennom hvilke livserfaringer deltakerne har. Noe må være kjent for at utforskingen av noe annet og nytt skal kunne finne sted.
 Samtidig er rollespillet en fiksjon, en late-som-om situasjon der deltakerne går inn i roller som andre enn seg selv. F.eks. kan rollespillet være en analogi til virkeligheten, dvs. strukturerte situasjoner som finner sted i en annen atmosfære eller en annen tid enn vår egen her-og-nå situasjon. Det innebærer at vi henlegger en akutt problematikk til fortiden, framtiden eller til et annet sted, m.a.o. skaper en distanse til her-og-nå situasjonen for lettere å belyse og klargjøre den. Vi setter altså en spesiell situasjon eller et valg så å si under lupen, skreller vekk alt uvesentlig, forstørrer undersøkelsesobjektet, og ser på det fra ulike synsvinkler.
 Oppgaven for elevene er at de så langt de evner, skal leve seg inn i en annens forutsetninger og forsvare disse i samtale med sine medelever – som også representerer en annen – om et bestemt tema eller problem.
 Rollespillet foregår nesten alltid rundt et bord; det er ofte en samtalesituasjon. Av den grunn krever det ikke fysisk spill. (Men selvsagt formidler vi i større eller mindre grad rollens holdninger gjennom kroppsspråket. Slike signaler kan bli bevisstgjort, om man i refleksjonsfasen vil bruke tid på det. Det vil være aktuelt om vi bruker rollespill til å utforske kommunikasjon mer generelt – men det er en annen artikkel!)
 Et rollespill er altså et verktøy, en mental artefakt, et forstørrelsesglass, som gjør det mulig å få øye på forutsetningene for følelser og atferd, og som også gir muligheten for å prøve ut måter å være på, handlingsstrategier, og finne ut noe om hvordan ulike valg innvirker på oss selv og på andre mennesker.

Jeg vil understreke prinsippet om at rollespillet ikke bør ha noe publikum (annet enn muligens en observatør). I praksis vil det si at rollespillet organiseres som et gruppearbeid der alle gruppene utfører spillet samtidig. Det viktigste arbeidet – i alle fall tidsmessig – foregår etter spillet, som kan være meget kort. Parspill (3 om man bruker observatør) og gruppespill (3-5 pluss eventuelt observatør) vil sjelden ta mer enn fra 2-3 til 15 min., men dette er selvsagt avhengig av elevenes nivå. Et plenumsspill – dvs. et spill der hele klassen og lærer deltar som aktører i samme spill – kan ta lenger tid, kanskje en hel skoletime. Rollespillet er altså en katalysator for følelser, holdninger, konflikter og meninger om en problemstilling.
 
Hva er hensikten med å bruke et rollespill?
Målet med å bruke rollespill bør etter min mening være å utforske virkeligheten. Man gjennomlever en tenkt situasjon – som kunne være virkelig – for å skaffe seg erfaringer og materiale til refleksjon. Disse erfaringene og diskusjonen omkring dem danner basis for ny innsikt. Deltakere i rollespill lærer seg til å lytte, til å tolke signaler og til å se en sak fra flere synsvinkler. Samtidig som vi er i rolle, betrakter vi oss selv utenfra så å si, og med en del av oss reflekterer vi over rollen og den nye situasjonen. Det er i spenningspunktet mellom å betrakte objektivt og å oppleve subjektivt at læring finner sted. Jeg har sett at det skaper respekt for andres syn og forståelse for kommunikasjon og atferd.

Læreren i Sokrates’ rolle
Etikkundervisning gjennom rollespill og analyse av slik erfaringsbasert innsikt, vil si å gjenopplive de sokratiske dialoger i klasserommet. Det innebærer praktiske øvelser i moralsk resonnering, empati, kommunikasjonskonflikter og avdekking av verdistandpunkter. Hensikten er å styrke hver enkelt elevs moralske integritet og utviking. Det skal bli en vane å tenke alvorlig og rasjonelt gjennom moral- og verdispørsmål. Og lærerens oppgave blir primært å sette elevene i problemløsnings-situasjoner, situasjoner som angår dem.
 Rollespillene bør følges opp med analyse og diskusjon av moralnormer generelt, blant annet spørsmålet om hvordan vi forklarer og begrunner moralnormer. Elevene bør få øvelse i å se hvilke normer som kan sies å være religiøst eller kulturelt betinget, og hvilke som kan sies å være universelle.
 Timer der etiske temaer drøftes – i et hvilket som helst fag – bør inneholde aktiviteter som er frigjørende; de bør skape verdiappetitt og sannhetsvilje. Elevenes problemfylte hverdag i og utenfor skolen kan danne utgangspunkt for diskusjonen og spillene. Går du som lærer inn i en slik åpen dialog, vil elevene ha bedre anledning til å fungere som samtalepartnere på like fot med læreren. Elevene må få trening i å få fram i dagen underliggende konflikter, og se at det nytter å bearbeide disse med tanke på forsoning og praktisk handling. Dette vil kunne gi dem en opplevelse av at skolen er en skole for og i livet, der det er legitimt å ta opp også personlige problemer. Gradvis vil de se at såkalte private problemer som regel er samfunnsmessige eller allmennmenneskelige. Dette er vanskelig å gjøre direkte og gjennom samtale om ’oss selv’; det er mindre ’farlig’ gjennom rollespill der vi kan sette på oss en ’maske’ og ’være en annen’.

NOEN EKSEMPLER PÅ SCENARIER ’STJÆRT’ FRA SHAKESPEARES SKUESPILL HAMLET

A.
Gjertrud, Hamlets mor, og hennes mann – som også er hennes avdøde manns bror – snakker sammen om hennes sønn Hamlet, som nettopp har iscenesatt et meget pinlig skuespill, der det antydes at den avdøde kong Hamlet (prins Hamlets far) skulle ha blitt myrdet av sin bror, og ikke omkom ved en ulykke, slik alle har trodd (nemlig at han ble forgiftet av et ormebitt mens han tok sin middagslur i hagen).

Eks. på rollekort vil bli delt ut på kurset.

B.
Et såkalt parallellspill – parspill.

En far snakker alvorlig med sin datter og advarer henne mot å treffe en mann hun har vært mye sammen med i det siste. Han er engstelig for at ’kjæresten’ utnytter henne, og at hun vil bli skuffet og såret når han før eller senere gjør det slutt.

 
SCENEUTDRAG 1 

1 (Akt 1, scene1)
(Vaktskifte. Så kommer Horatio og Marcellus)

BARNARDO
Vel møtt, Horatio. Marcellus – vel møtt.

 MARCELLUS
Nå, viste dette noe seg i natt?

 BARNARDO
Nei, jeg har ikke sett det.

 MARCELLUS
Horatio påstår det er innbilning,
han mener at det sjokket vi har fått
to netter, bare skyldes synsbedrag.
Og derfor har jeg bedt ham bli med oss
for hvis det skrømtet dukker opp igjen
vil han få syn for sagn, og snakke til det.

 HORATIO
Pøh! Nei, det kommer ikke.

 (Gjenferdet kommer.)

 MARCELLUS
Hold kjeft, det dukker opp igjen. Se der.

 BARNARDO
Det er den døde kongen opp av dage.
Det ligner kongen?

 MARCELLUS
      Spør det ut, Horatio.

 HORATIO
Hva er du som har stjålet natteroen,
som har den døde kongens utseende
Vær snill, og snakk til meg? For himmelens skyld – snakk!

 HORATIO
Bli, svar meg. Jeg befaler, snakk.

 (Gjenferdet går.)

 BARNARDO
Hva nå, Horatio? Er det  innbilning?

 HORATIO
Jeg må jo tro på noe jeg har sett
med mine egne øyne.

 MARCELLUS
        Sant det ligner?

 HORATIO
Som du er lik deg selv.
Hva dette skal bety, det vet jeg ikke.
Såvidt jeg kan forstå gir det et vink
om utbrudd som vil ryste landet vårt.

 MARCELLUS
Men sitt nå ned, og si meg den som kan,
hva grunnen er til skjerpet nattevakt
og hvorfor blir kanoner støpt hver dag
mens våpen handles inn fra øst og vest,
Hva foregår, når beinhardt slit og kav
gjør dag og natt til ett og samme skift,
kan noen si meg det?

 HORATIO
        Det kan jeg nok –
ihvertfall sier ryktet: gamlekongen,
han som vi nettopp så en hildring av,
ble utfordret, som all vet, til tvekamp
av Norges Fortinbras; Hamlet den Djerve
slo Fortinbras ihjel. I pakt med loven
mistet Fortinbras sitt land med livet
slik avtalen var kongene imellom.
Nå, unge Fortinbras,
har streifet rundt i Norges avkroker
og rasket sammen desperate menn
som i hans brød og sold har mage til
å utføre en åpenbar bedrift
 – som statsrådet vårt gjennomskuet tvert –
med unge Fortinbras og våpenmakt
å ta igjen det landet som hans far
rettmessig mistet. Dette, vil jeg tro,
er hovedgrunnen til å ruste opp,
og derfor står vi vakt, og derfor er
det røre og rabalder overalt.
 (Gjenferdet kommer.)
Se, der er det igjen! Jeg stopper det,
selv om det blir min død.

 (Gjenferdet rekker ut armene.)
       Stans, illusjon.
Hvis du er til og eier stemmens bruk,
snakk til meg.
Hvis det kan utføres en velgjerning
som lindrer skjebnen din og signer min,
snakk til meg.
Hvis du vet om en trussel mot ditt land,
som – hvis den røpes – kan bli forebygd,
snakk nå. Stå stille, snakk.

(Gjenferdet forsvinner.)

SCENEUTDRAG  2

(…)

KONG CLAUDIUS

Og nå, Laertes, er det noe nytt?
Du hadde en anmodning – hva, Laertes?
Et rimelig spørsmål til den danske konge
blir aldri stilt forgjeves. Og når du,
Laertes, spør – er ønsket oppfylt alt.
Som hodet føles knyttet fast til hjertet,
og hånden står til tjeneste for munnen,
er Danmarks trone bundet til din far.
Hva vil du nå, Laertes?

 LAERTES
             Høye konge,
jeg vil tilbake til det Frankrike
jeg gladelig forlot da jeg kom hit
for å ta del i kroningsfesten din.
Jeg må nok tilstå, når min plikt er fylt,
at alt jeg tenker på er Frankrike,
og nå ber jeg om lov til å få reise.

 CLAUDIUS
Og din far, hva sier han? Polonius?

 POLONIUS
Min herre, han fikk vridd den ut av meg,
han tryglet – etter mye om og men
bifaller og besegler jeg hans ønske.
Jeg ber deg om å gi ham reisepass.

 CLAUDIUS
Det er din tid, Laertes, grip dagen,
og bruk den som du finner det for godt.
Men nå min frende Hamlet, og min sønn –

 HAMLET
En tanke mere frende, mindre sønn.

 CLAUDIUS
Er du ennå omgitt av tunge skyer?

 HAMLET
Å nei, onkel, det er for mye sol.

 GERTRUDE
Men snille Hamlet, kast nattfargen av,
hvil blikket ditt på kongen som en venn.
Gå ikke alltid rundt med senket blikk
og etterlys din edle far i støvet.
Det er en enkel sannhet – liv må dø,
og vår natur er evighetens frø.

 HAMLET
Ja, det er enkelt, frue.

 GERTRUDE
        Hvorfor synes
det da som om det kun er du som pines?

 HAMLET
“Synes?” Nei, det er: jeg kjenner ikke “synes”:
Det er ikke denne mørke kappe/jakke, (mor),
Og ikke foreskrevne sørgeklær,
Og ikke anstrengt, kvalt og støtvis pust,
Nei, ikke overfylte våte øyne,
Og ikke sørgelige ansiktsuttrykk,
Sammen med sorgens miner, spill og fakter,
Som røper hvem jeg er. Alt dette “synes”,
Fordi det er et spill som alle kan;
Men inni meg er det som overgår;
Det aldri sorgens jåleri formår/oppnår.

 CLAUDIUS
Det tjener deg til ros og ære, Hamlet,
å vise faren din pliktskyldig sorg;
men husk, at han i sin tur mistet sin far,
og denne tapte far har mistet sin.
Som etterlatt har man plikt til å sørge
en stakket stund, men fortsetter man så
gjenstridig å gi uttrykk for sin sorg
i gudløs trass, blir gråten umandig;
den viser oss et stivsinn uten fromhet,
et hjerte vergeløst, en amper vilje,
en uskolert og farlig enkel sjel;
vi vet at det må skje, det skjer jo støtt
og stadig; det er helt alminnelig,
hvorfor skal vi gå i dum opposisjon
og bli opprørt? Nei, det er synd mot himmelen,
og synd mot avdøde, synd mot naturen,
absurd for vår fornuft som alltid har
hatt fedres død som emne, og som skriker
fra første lik til den som døde nå:
”Det måtte skje.” Vær snill å kvitte deg
med ufruktbare tanker, tenk på oss
som på en far; for det skal verden vite
at du – av alle – du står nærmest tronen,
og med en like høvisk kjærlighet
som noen far har båret for sin sønn,
gir jeg deg råd. Ditt ønske om å dra
tilbake nå, til Wittenbergerskolen,
er stikk i strid med våre hensikter,
vi anmoder: Bekvem deg til å bli
her under trøst og bistand fra vårt blikk,
som hoffets fremste mann, vår egen sønn.

 GERTRUDE
Din mor må ikke be forgjeves, Hamlet.
Jeg ber deg bli, og glemme Wittenberg.

 HAMLET
Jeg bøyer meg for deg i alt, min mor.

 CLAUDIUS
Hør, endelig et godt, hengivent svar.
Vær som oss selv i Danmark. Frue, kom.
At Hamlet mildt, frivillig sier ja
er som et smil i hjertet; det må feires –

 (Fanfare. Alle går, Hamlet blir.)

 HAMLET
Hvis dette faste kjøttet bare smeltet,
og tinte opp, rant bort som dogg for sol:
hvis bare ikke guddommens ti bud
nedla forbud imot selvmord! Gud, å Gud!
Så kjedelig og platt og meningsløst
det virker å ta del i denne verden?
Fordømt! Det er en viltvoksende hage
som går i frø; fullstendig gjengrodd av
naturen selv. At det skulle gå så langt:
To måneder i jorden: nei, knapt to,
en feilfri konge opp mot denne her;
Apollon mot satyren; snill mot mor,
han tillot ikke engang himlens vinder
å streife fjeset hennes. Himmel, jord,
må jeg huske alt? Hun hang ved ham,
som om et voksende begjær ga vekst
til hennes lyst: og så en måned etter?
Nei, ikke tenk; svakhet, ditt navn er Kvinne.
En liten måned, før skoene ble slitt;
i samme sko gikk hun bak liket hans,
gråtkvalt som Niobe. Og hun, ja hun.
(Ved Gud, et beist som ikke forstår en døyt
vil sørge lenger) giftet seg med onkel,
fars bror men mer forskjellig fra min far
enn jeg fra Herkules. Innen en måned?
Før saltet fra fullstendig falske tårer
var borte fra de røde, såre øyne
var hun gift. Så forbasket ekspeditt,
som hun smatt lett innunder blodskamslaknet!
Det kan umulig føre til noe godt.
Så brist mitt hjerte, jeg må holde munn.

(…)

SCENEUTDRAG 3

(…)
 3 (Akt 1, scene 3)
 (Laertes og Ofelia.)

 LAERTES
Nå er bagasjen pakket. Ha det godt,
men la meg høre fra deg.

 OFELIA
      Tviler du?

 LAERTES
Og når det gjelder Hamlets oppvarting,
ta det for svermeri og vårkåthet,
som en ungdommelig fiol i blomst,
forhastet, ikke varig, søt men flyktig
parfyme, tidsfordriv, et kort minutt
og ikke mer.

 OFELIA
          Er dét alt?

 LAERTES
        Regn med det.
Naturen springer ikke bare ut
i kroppsvolum; når dette templet svulmer
gror også indre oppgaver med sinn
og sjelsevner. Og elsker han deg nå,
vil lyter og bedrag bli lutret av
hans gode hensikter. Men du må frykte,
en prins er heftet av stor ufrihet,
for han er selv sin fødsels undersått.
Han er forhindret fra, som andre folk,
å velge selv, for statens sikkerhet
og velvære er avhengig av ham;
og derfor må hans valg innskrenkes av
hva kroppen han er overhode for
kan bifalle. En kjærlighetserklæring
tas klokest med en klype salt – til du
kan se at han som offentlig person
er like stor i gjerning som i ord,
men først må hele Danmark gi sitt bifall.
Du æreskjendes hvis du – lutter øre –
i tillit til hans inntrengende kvitter
forspiller hjertet, åpner selve skatten
fordi han trygler deg så tøylesløst.
Frykt det, Ofelia, frykt, kjære søster,
vik unna fra begjærets skudd, ta tilflukt
på lidenskapens bakerste geledd.
En varsom jomfru slumser bort sin skjønnhet
selv om hun bare blotter seg for månen.
Stor frykt gir sikkerhet; du, vær litt lur –
ungdommens opprør skader dens natur.

 OFELIA
Det var en lekse. Jeg beholder den
som vaktpost over hjertet. Kjære bror,
prek ikke som en annen gudløs prest
om tornestien opp til himmelen,
mens han, som libertiner, lever livet
på roseblomsters elskovssti, og knapt
kan følge sine egne råd.

 LAERTES
Frykt ikke.

SCENEUTDRAG 4

(…)
 POLONIUS
Laertes, ennå her? Kom deg ombord!
Rev ikke seilet nå, du har god bør,
de venter på deg. Her – velsignet reise;
og et par alvorsord å skrive deg
på minnet. Tanker skal du tie med,
og korttenkt handling kommer fort til kort.
Vær vennekjær, men ikke alles venn.
Lojale venner, som har stått sin prøve,
fest dem til hjertet ditt med stålbeslag.
Og husk at håndtrykk lett kan sløves hvis
man omgås nyutklekte grønnskollinger.
Ypp ingen strid, men blir du revet med,
sørg for at fienden ikke ypper mer.
Lån øre til enhver, og ord til få.
Søk råd hos andre, før du feller dom.
Og ekviper deg dyrt, men etter pungen,
utsøkt, men ikke åpent pralende;
for klærne røper mannen – franske menn
av fornem rang og stand tar seg godt ut
og setter pris på andres kresne smak.
Lån ikke ut, ta aldri opp et lån,
husholdningskniven sløves fort av gjeld
og utlegget forsvinner med din venn.
Og framfor alt – vær tro imot deg selv,
da følger det, så klart som natt på dag,
at du blir redelig imot enhver.
Farvel – må mine ord få modne i deg.

 LAERTES
Farvel, Ofelia, og husk hva jeg
har sagt.

 OFELIA
  Det står som spikret, innelåst
i minnet bare du har nøkkelen til.

 LAERTES
Farvel.

 (Laertes går.)

(…)
 
SCENEUTDRAG 5

(…)

5 (Akt 1, scene 5)

 (Gjenferdet og Hamlet.)

 HAMLET
Hvor fører du meg? Snakk. Jeg stopper her.

 GJENFERDET
Hør etter.

 HAMLET
     Ja.

 GJENFERDET
         Snart kommer timen
da jeg må gi meg svovelflammenes
tortur i vold.

 HAMLET
        Ulykkelige sjel!

 GJENFERDET
Fell ingen tårer. Bit deg merke i
hva jeg forteller.

 HAMLET
         Snakk, jeg er parat.

 GJENFERDET
Parat til hevn, når du har hørt på meg.

 HAMLET
Hva?

 GJENFERDET
Jeg er din fars sjel,
dømt til en tid å gå igjen om natten,
og vansmekte i flammene hver dag,
til all synd jeg begikk som dødelig
er brent og lutret. Men det er forbudt
å røpe fengslets hemmeligheter;
For tidløs kunngjøring skal ikke gis
til ører skapt av kjøtt og blod. Hør etter!
Hvis du en gang har elsket faren din –

 HAMLET
Å Gud!

 GJENFERDET
Ta hevn for dette avskylige mordet.

 HAMLET
Mordet?

 GJENFERDET
I beste fall er mord avskyelig,
det her er verre, usselt og infamt.

 HAMLET
Fortell, så jeg med vinger like raske
som forestillinger om kjærlighet,
kan styrte etter hevn.

 GJENFERDET
 Nå, Hamlet, hør.
Det sies at jeg sov i hagen da
en slange bet meg. Løgnhistorien om
min død har på det groveste bedratt
hvert danske øre. Sannheten, min sønn,
er: Slangen som forgiftet faren din,
går nå med kronen hans.

 HAMLET
   Min synske sjel!
Min onkel?

 GJENFERDET
Ja, dette dyr av utroskap og blodskam,
et slagferdig og svikefullt talent –
med vidd og talegaver som kan vri
folks hoder rundt! – han fikk sin ekle vilje
med min tilsynelatende tro dronning.
Å Hamlet, for et fall det var fra meg
Hvis kjærlighet var så formidabel
At den gikk hånd i hånd med løftet jeg ga
I giftermål, og så synke ned til
Et vrak som har langt dårligere evner
enn det jeg har.
Som dyden er og blir urokkelig,
selv om den fristes av en himmelsk utukt,
kan vellyst vrake samvær med en engel,
gå trett av gudbenådet ekteseng
og hengi seg til møkk.
 Jeg lå og sov
i hagen, der jeg pleide sove middag,
helt forsvarsløs, da onkelen din stjal
seg innpå med en flaske bulmeurt,
og rett i øret på meg helte han
sitt leprakonsentrat, som medfører
en aggresjon mot menneskenes blod,
det sprer seg raskt som kvikksølv trenger inn
i alle kroppens porer og kanaler,
og brått som når du blander melk med eddik
vil blodet klumpe seg og størkne inn;
det stopper opp. Det samme skjedde meg,
Straks brøt en utslett ut og spredte seg
med ekle skorper, som på en spedalsk,
på hele kroppen min.
Og sovende ble jeg, for broderhånd,
berøvet livet, dronningen og kronen,
brått revet bort i mine synders flor,
usalvet, uten syndsforlatelse,
og stilt til regnskap før min gjeld var slettet,
med alle feil og mangler på mitt hode.
Avskyelig, avskyelig, avskyelig!
Hvis du har følelser, så tål det ikke,
la ikke Danmarks kongeseng forbli
et fristed for den lidderligste blodskam.
Men uansett hva du har tenkt å gjøre,
hold hjertet rent, og planlegg ingenting
imot din mor – det er en sak for Gud,
og stikk og sting fra torner som er bosatt
i brystet hennes. Jeg må ta farvel.
Det kalde lys fra sankthansormene
har spaknet, da er morgenen snart her.
Adjø, adjø, adjø. Og husk meg alltid.

 (Gjenferdet forsvinner.)

 HAMLET
Å himmelsk hærskare! Å jord! Hva mer?
Påkalle helvete? Nei: Hold ut, hjerte,
på ett sekund kan mine muskler eldes
men, dere, hold meg oppreist: Huske deg?
Ja, stakkars sjel, så lenge minnet bor
i min svimete planet: Huske deg?
Min minnetavle skal nå vaskes ren
for alle platte, tåpelige spor,
av boklærdom, av tanker og av inntrykk
mitt unge syn så skarpt har inngravert,
og bare din befaling skal gi liv
til hjernens store bok, som renses helt
for ubetydligheter: ja, ved Gud:
Å, du fordervende kvinne!
Å, kjeltring, smilende, fordømte kjeltring!
Min tavle – jeg skal skrive opp at man
kan smile og så enda være kjeltring.
I hvert fall kan det være sånn i Danmark.
Så, onkel, det var det. Mitt motto er:
“Adjø, adjø, adjø. Og husk meg alltid.”

(…)
 
SCENEUTDRAG 6

 6 (Akt 2, scene 1)
 (Polonius og Ofelia.)

 POLONIUS
Ofelia, er det noe i veien?

 OFELIA
Å kjære far, jeg ble så veldig redd.

 POLONIUS
Men herregud, for hva?

 OFELIA
Jeg satt på rommet og sydde,
da kom prins Hamlet inn med åpen trøye,
han var helt hvit i fjeset, knærne klapret,
han så på meg så hjerteskjærende
som om han kom fra helvete for å
forkynne pinsler, ja, sånn så han ut.

 POLONIUS
Helt gal av kjærlighet?

 OFELIA
        Det vet jeg ikke,
men jeg er redd for det.

 POLONIUS
           Hva sa han da?

 OFELIA
Han tok meg hardt rundt håndleddet, og holdt.
Så retter han ut armen, går tilbake
og legger andre hånden over pannen
og gransker ansiktet mitt som om han
har tenkt å tegne det. Slik står han lenge.
Til slutt tar han forsiktig hånden min,
og etter tre helt overdrevne nikk –
slapp han et sukk så trist og sørgelig;
som om hans liv tok slutt da dette brast
fra brystet hans. Så gir han slipp på meg,
men snudde hodet – blikket slapp meg ikke –
og veien fant han liksom uten øyne,
for han forsvant helt uten deres hjelp,
de lyste rett på meg til han var borte.

 POLONIUS
Kom, bli med meg. Nå oppsøker jeg kongen.
Det her er ekte kjærlighetsvanvidd,
så voldsomt at det slår seg selv i hjel,
og leder viljen ut på ville veier
mer desperat enn noen lidenskap
som plager mennesket. Det gjør meg vondt –
har du nå nylig snakket hardt til ham?

 OFELIA
Nei, kjære far, men jeg har returnert
hvert brev og nektet ham å møte meg,
slik du befalte.

 POLONIUS
    Det har gjort ham gal.
Synd at jeg ikke så ham bedre an
og dømte mer eksakt. Jeg så kun flørt
som ville krenke deg. Forbannet mistro!
Ved Gud, det faller lett for gamle menn
å gå for langt i våre meninger
mens yngre går for langt før de har gjort
seg opp en mening. Vi må finne kongen.
Det må bli kjent – men det er delikat –
for skjult vil kjærligheten vekke hat.

(…)
 
SCENEUTDRAG 7

(…)
 HAMLET
Å være eller ikke være – det
er spørsmålet: Om det er edlere
å tåle bister skjebnes kast og piler,
enn å bevæpne seg mot hav av sorger,
så motstand ender dem: Å dø, å sove –
nei, intet mer; Og  si at søvnen ender
all hjertesorg og alle rystelser
som kroppen arver? Det er et endelikt
vel verdt å ønske seg.  Å dø, å sove.
Å sove, kanskje drømme; det er bøygen;
for hvilke drømmer avler dødens søvn,
som når vi til sist går ut av tiden,
gjør at vi nøler. Det er vurderingen
som gir elendigheten et så langt liv.
For hvem kan tåle verdens pryl og spott,
tyranners makt og stolte menns frekkhet,
en kjærlighet som hånes, rettslig sommel,
betente embedsmenn og alle spark
som avskum langer ut mot den som tier,
når han for egen hånd kan gjøre opp for
seg med en dolk? For hvem vil bære byrden,
å slave livet ut i slit og strev,
hvis ikke angst for noe etter døden,
et ukjent land som ingen reisende
kan vende hjem fra, lamslår viljen vår,
og gjør sånn at vi velger dagens nød
og ikke flykter til det ukjente.
så selvinnsikten gjør oss alle feige;
og dermed vil en fast og klar beslutning
lett dekkes til av tankens bleke skinn,
og virksomheter med stor kraft og mening
vil bøye av og miste kravet på
å kalles handling.

(Ofelia kommer.)

(…)
 
SCENEUTDRAG 8

(…)
 HAMLET

Rolig nå, min vakre
og deilige Ofelia?  Husk å be
for alle mine synder.

 OFELIA
     Nå, min herre,
og hvordan går det med deg nå for tiden?

 HAMLET
Jeg takker ydmykt, godt, godt, godt.

 OFELIA
Min prins, jeg har noen gaver fra deg
jeg i lang tid har villet gi tilbake.
Vær snill å ta imot.

 HAMLET
Nei, ikke jeg. Jeg ga deg ingenting.

 OFELIA
Min herre, jeg vet godt; du ga meg dem,
og det med ord av rik og himmelsk duft,
men når parfymen nå er blitt tom luft,
ta dem; for den/en med edelt sinn blir rike
gaver usle når giveren blir blind.
Værsågod, min herre.

 HAMLET
Ha, ha? Er du uskyldig?

 OFELIA
Min herre?

 HAMLET
Er du vakker?

 OFELIA
Hva mener du?

 HAMLET
At hvis du er uskyldig og vakker, skulle ikke uskylden tillate omgang med skjønnheten.

 OFELIA
Men kan skjønnheten omgås noe bedre enn uskylden?

 HAMLET
Ja, virkelig, for det skjønne gjør uskylden om til en horemamma mye raskere enn uskylden kan gjøre skjønnheten uskyldig. Før i tiden var dette et paradoks, nå har tidens gang bekreftet det. Jeg elsket deg en gang.

 OFELIA
Ja, du fikk meg til å tro det.

 HAMLET
Du skulle ikke ha trodd på meg, for dyden kan ikke podes på vår gamle stamme, uten at vi kjenner ettersmaken av det som var. Jeg elsket deg ikke.

 OFELIA
Desto mer ble jeg bedratt.

 HAMLET
Gå i kloster. Hvorfor skulle du avle syndere? Selv er jeg sånn passe uskyldig, likevel kan jeg anklage meg for ting som gjør at det ville vært bedre, om min mor aldri hadde født meg. Jeg er stolt, hevngjerrig, ambisiøs, med flere synder som står klare til å lystre meg, som jeg ikke har nok tanker for, eller fantasi til å utforme, eller tid til å realisere. Hvorfor skal sånne typer som jeg kravle rundt mellom himmel og jord? Vi er notoriske kjeltringer, hele bunten. Ikke tro på noen av oss. Gå i kloster. Hvor er din far?

 OFELIA
Hjemme.

 HAMLET
Lås dørene bak ham, så kan han gjøre seg til latter i eget hus. Farvel.

 OFELIA
Å gode himler, hjelp ham!

 HAMLET
Og gifter du deg, skal du få denne forbannelsen i medgift; vær kysk som is, vær ren som snø, du vil bli svertet uansett. Kom deg i kloster, nå, farvel. Eller hvis du absolutt må gifte deg, gift deg med et fjols, for kloke menn vet altfor godt hva slags krek dere gjør dem til. Til klosteret, avsted. Farvel.

 OFELIA
Himmelske makter, helbred ham!

 HAMLET
Jeg hører at du maler deg også, greit nok. Gud ga dere ett ansikt, og dere lager et annet. Dere vrikker, dere tripper, dere pludrer affektert, dere setter klengenavn på Guds skapninger, og kaller løsaktigheten deres for uvitenhet. Nei, jeg har fått nok, jeg blir gal av det. Nå får det være slutt på ekteskapene, det sier jeg. De som alt er gift skal leve – med ett unntak. Resten skal fortsette som nå. I kloster med deg. Gå.

 (Hamlet går.)

 OFELIA
Å, for et edelt sinn som er falt sammen!
En lærd soldat og hoffmanns øye, røst og sverd;
den gode statens største håp og rose,
et speil for skikk og bruk, et helstøpt vesen,
beundret av oss alle – borte vekk!
Og jeg, mer nedslått enn all verdens kvinner,
som sugde honning fra hans ordmusikk,
ser nå at stor og suveren forstand
som rene klokker klinger falskt og stygt;
en usedvanlig ungdom i fullt flor
avblomstret, gal. Umulig å forstå;
jeg så hva jeg har sett, jeg ser det nå.

(…)

SCENEUTDRAG 9

(…)

 HAMLET (til Horatio)
I kveld skal kongen se et skuespill.
En scene der er ganske tett på det
jeg tidligere fortalte om fars død.
Når denne scenen er i gang, ber jeg deg
Iaktta skarpt min onkel. Om hans skjulte
skyld ikke røpes ved en viss replikk.
Da har vi bare sett en ond demon
og mine fantasier, de er like
skitne som smia til Vulkan. Pass godt på,
selv skal jeg nagle ham med blikket mitt.
Og siden kan vi sammen dømme om hans
atferd er mistenkelig.
  
 HORATIO
     Javel, min prins.
blir noe stjålet fra ham uoppdaget
mens stykket spilles, dekker jeg det tapte.

 HAMLET
Nå kommer de. Da må jeg være gal.
Finn deg en plass.

 (En dansk marsj. Trompetfanfarer. Claudius, Gertrude, Polonius,
 Ofelia, Rosencrantz,Guildenstern og følge kommer.)

 CLAUDIUS
Og hvordan går det med vår frende Hamlet?

 HAMLET
Utmerket, ja glimrende, jeg lever av kameleon-føde; spiser luft, stappet med tomme løfter. Selv ikke kastrerte haner kan fetes opp på noe slikt.

 CLAUDIUS
Jeg liker ikke dette svaret, Hamlet. Det der er ikke mine ord.

 HAMLET
Ikke lenger mine heller. (Til Polonius.) Nå,  du sa at du opptrådte på universitetet en gang?

 POLONIUS
Det gjorde jeg, og gikk for å være en god skuespiller.

 HAMLET
Hva spilte du?

 POLONIUS
Jeg spilte Julius Caesar. Jeg ble drept på Kapitol. Brutus drepte meg.

 HAMLET
Det var brutalt av Brutus, å kverke en sånn kapital kalkun på Kapitol. – Er skuespillerne klare?

 ROSENCRANTZ
Ja, de venter bare på klarsignal fra deg.

 GERTRUDE
Kom hit, min kjære Hamlet, sitt hos meg.

 HAMLET
Nei, kjære mor, her fins det mer dragende metall.

 (Hamlet går til Ofelia.)

 POLONIUS (til Claudius)
Ohoi! Så du det?

 HAMLET
Unge dame, kan jeg ligge i fanget ditt?

 OFELIA
Nei.

 HAMLET
Jeg mener, kan jeg legge hodet på fanget ditt?

 OFELIA
Vær så god.

 HAMLET
Trodde du jeg mente noe uanstendig?

 OFELIA
Jeg tror ingenting.

 HAMLET
Selv tror jeg det er deilig å ligge mellom jomfruben.

 OFELIA
Hva er det?

 HAMLET
Ingen ting.

 OFELIA
Du morer deg.

 HAMLET
Hvem, jeg?

 OFELIA
Ja.

 HAMLET
Å ja, som din eneste spøkefugl. Hva skal en gjøre da, bortsett fra å more seg? Ta en titt på min mor, så opplagt hun ser ut, og det er ikke mer enn to timer siden far døde.

 OFELIA
Nei, det er to ganger to måneder.

 HAMLET
Så lenge? Nei, da skulle Fanden gått i svart og jeg i sobelpels. Himmel og hav, død for hele to måneder siden og ennå ikke glemt! Da er det sannelig håp om at en stor manns minne kan overleve ham et halvt års tid.

 (Prologen kommer.)

 PROLOGEN
Vi ber vårt milde
publikum om stille
å ta del i skuespillet.

 (Prologen går.)

 HAMLET
Var det en prolog, eller innskriften på en ring?

 OFELIA
Det var kort.

 HAMLET
Som kvinners kjærlighet.

 (To skuespillere, “Kongen” og “Dronningen”, kommer.)

 “KONGEN”
Jeg må forlate deg, og ganske fort;
livslyst og arbeidsevner dovner bort.
Og du skal leve i den vakre verden,
høyt æret, elsket; og en dag på ferden
vil en ny mann –

 “DRONNINGEN”
        O, ti med resten, ti!
Den kjærligheten er forræderi.
Fordøm meg hvis jeg gjentar ektestanden;
i så fall har jeg drept den første mannen.

 HAMLET
Malurt, malurt.

 “DRONNINGEN”
Årsaken til et andre ekteskap
er kjærlighet til vinning, angst for tap.
Min døde mann blir drept og atter drept,
hver gang jeg gir en ny manns kyss aksept.

 “KONGEN”
Jeg tror du saktens mener det du sier,
men ofte må vi bryte garantier.
God tro er slave under minnet; fød den
med brask og bram – den avgår fort ved døden.
Alt er forgjengelig, det er normalt
at kjærligheten ter seg illojalt;
Det er et spørsmål, jeg har ingen svar;
om elskov eller lykke føre var?
En stor mann falt, da svek hans svorne menn;
de trengende gjør fiende til venn.
Av lykke følger kjærlighet, troskyldig;
og den får venner, som er likegyldig,
mens den som i en knipe søker venn
blir knepet av den nære fienden.
Tilbake til begynnelsen, jeg slutter,
vår skjebne krysser viljen så det butter,
og våre overlegg blir lagt i grus.
En byggeplan er tanken; ikke hus.
Du tror du ikke gifter deg igjen;
den troen dør, når jeg er død, min venn.

 “DRONNINGEN”
Nei himmel; nekt meg lys, jord; nekt meg brød,
forstyrr min natt, la dagens lyster dø,
la motgang, som gjør gledens ansikt grått,
forpurre alt som er meg nært og godt,
gjør meg forvist fra himmel som fra jord,
hvis jeg, som enke, gir en mann mitt ord!

 HAMLET
Tenk om hun bryter løftet!

 “KONGEN”
Godt sverget, kjære. Nå, forlat meg her,
jeg er så matt, det korter mitt besvær
å sove litt.

 (Han sovner.)

 “DRONNINGEN”
      Sov inn, la søvnen styrke
den kjærlighet jeg tro mot deg vil dyrke.

 HAMLET
Hva mener du om stykket, mor?

 GERTRUDE
Jeg syns den kvinnen lover for mye.

 HAMLET
Å, hun vil nok holde ord.

 CLAUDIUS
Kjenner du handlingen? Det går vel ikke over streken?

 HAMLET
Neida, neida, det er ren og giftig underholdning. Det går ikke en tomme over streken.

 CLAUDIUS
Hva heter skuespillet?

 HAMLET
“Musefellen”.Jo, du skjønner, det skal oppfattes symbolsk. Det skildrer et mord, begått i Wien. Hertugen heter Gonzago, hans kone er Baptista. Nå skal du se, det er en kjeltringstrek av et stykke – men hva så? Kongen og oss andre, som har ren samvittighet, det angår ikke oss. La en sårbeint gamp få sparke, vi har skinnet i behold.

 (Lucianus kommer.)

Det der er Lucianus, nevø av kongen.

 OFELIA
Du gjør deg godt som forteller.

 HAMLET
Jeg kunne fortalt alt om deg og din elskede, hvis jeg bare fikk se dokkene sprelle.

 OFELIA
Du er spydig, min herre, du er spydig.

 HAMLET
Det vil koste deg sukk og stønn å sløve spydet mitt.

 OFELIA
Jo bedre, desto verre.

 HAMLET
Som gifte kvinner når de finner nye menn. – Sett i gang, morder. Kom igjen – “den hese ravnen skriker etter hevn.”

 LUCIANUS
Svart sinn, godt håndlag, sterk gift, tiden inne,
nå passer det å handle og forsvinne;
du sterke brygg av midnattsurt, forbannet
tre ganger i Hekates navn og blandet,
la grufull virkning av en ond magi
ta dette livet øyeblikkelig.

 (Han heller giften i “kongens” øre.)

 HAMLET
Han forgifter ham i hagen for å ta over etter ham. Navnet er Gonzago. Historien er sann. Nå skal du se hvordan morderen erobrer Gonzagos kone.

(( GERTRUDE
Er det noe galt, min herre?))
 (Alle går, unntatt Hamlet og Horatio.)

 HAMLET
 La skadeskutt hjort jamre seg,
      mens maken springer bort;
 Én slipper, og én klamrer
      seg til livet – det går fort.
Å gode Horatio, jeg satser tusen pund på gjenferdets ord. Så du det?

 HORATIO
Helt tydelig.

 HAMLET
Da det var snakk om giften?

 HORATIO
Jeg fikk med meg alt.

(…)

SCENEUTDRAG 10

 10 (Akt 3, scene3)

 CLAUDIUS
Min synd er grov, det stinker opp til himlen.
Ja, urforbannelsen er rettet mot
et brodermord: Jeg klarer ikke å be;
om trangen til å be er sterk som viljen,
vil hensikten bli knust av større skyld,
og lik en mann som har to mål i sikte,
er jeg i tvil om hvor jeg skal begynne,
ingenting blir gjort. Hvis min fordømte hånd
ble dekt av min brors blod som av en hanske,
vil himmelen ha regn nok til å skylle
den hvit som snø? Hva skal vi med en nåde
som ikke konfronterer syndens ansikt?
Og hva er bønnen uten dobbelt kraft;
den hindrer fall, gir samtidig oss falne
forlatelse? Da vil jeg løfte blikket.
Min ugjerning er fortid – hva slags bønn
kan hjelpe? “Tilgi meg det skitne drapet?”
Det duger ikke når jeg stadig rår
med byttet som var årsaken til drapet –
maktgleden, kongekronen og min dronning:
Fins nåde midt i nytelsen av synden?
En angrer seg, forsøker. Hva skjer da?
Når intet ønskes ugjort; ingenting.
For en tilstand! Et hjerte svart som døden!
Å, sjel som kaver for å slippe fri
og vikler seg mer inn! Hjelp, engler! Prøv!
Bøy dere, stive knær; og stålhjerte,
bli mykt og tandert som et nyfødt barn.
Alt kan gå godt.

 (Han kneler. Hamlet kommer.)

 HAMLET
Nå kan jeg gjøre det, nå mens han ber,
Jeg gjør det,

 (Han trekker sverdet.)

   Og så farer han til him’len;
Og jeg vil få min hevn: Er dét så sikkert,
En kjeltring dreper far, og jeg, hans sønn,
Den eneste, skal sende denne kjeltring
Til himmelen.
Det ville vært belønning, ikke hevn.
Han rammet far, da han var fylt av liv
Med sine synder i sitt fulle mai-flor;
Og bare himmelen vet hva han skylder:
Men etter alle solemerker ser
Det svart ut for ham: Kan jeg da få hevn
Hvis han blir drept idet han renser/lutrer seg
Og gjør seg klar til livet hinsides?
Nei.

 (Han stikker sverdet i sliren.)

Stans sverd, og finn et mer avskyelig/mere grusomt grep
Når han  drita/sørpe full sover, eller raser,
Og når han mesker seg i blodskamsgleden,
Og når han gambler, banner, gjør en handling
Som ikke har et snev av frelse i seg –
Fell ham da slik at hæler slår mot himmelen,
Og hans sjel blir fordømt og like svart som
Helvete han skal til.

(…)

SCENEUTDRAG 11
(Akt 5, scene1)

 (To klovner, den første med spade og hakke.)

 FØRSTE KLOVN
Skal hun ha en kristen begravelse, hun som frivillig oppsøkte saligheten?
 
 DEN ANDRE
Ja, det skal hun ha, og bare gjør graven klar, du. Det er holdt likskue på henne, og de bestemte at hun skal få kristen begravelse.

 FØRSTE KLOVN
Hvordan kan det ha seg, hun druknet seg da ikke i selvforsvar?

 DEN ANDRE
Hva vet jeg, det ble bestemt sånn.

 FØRSTE KLOVN
Ikke avbryt. Altså her ligger vannet – godt. Hvis mannen går i vannet og drukner seg, så gjør han det. Men hvis vannet går i mannen, da drukner han seg ikke. Erg… (blir avbrutt)

 DEN ANDRE
Sannheten er at hvis dette ikke var en adelsdame, hadde hun aldri fått kristen begravelse.

 FØRSTE KLOVN
Ja, der sa du det; og det er synd og skam at storfolk har større rett i denne verden til å drukne eller henge seg enn deres medkristne. (Han graver.)

 FØRSTE KLOVN
Hvem er det som bygger mer solid enn mureren, skipsbyggeren og tømreren?

 DEN ANDRE
Galgemakeren, for hans reisverk overlever tusen leieboere.

 FØRSTE KLOVN
Du er rappkjefta, det liker jeg. Galgen holder i massevis. Men hvordan holder den? Den holder for dem som ikke holder mål. Og da holder det ikke å si at galgen er mer solid enn kirken. Ergus, galgen holder av deg. Prøv igjen.

 DEN ANDRE
Hvem bygger mer solid enn mureren, skipsbyggeren og tømreren?

 FØRSTE KLOVN
Ja, si meg det, så kan du ta helga.

 DEN ANDRE
Ha, jeg vet det.

 FØRSTE KLOVN
Spytt ut.

 DEN ANDRE
Pokker, jeg vet ikke.

 (Hamlet og Horatio kommer, langt borte.)

 FØRSTE KLOVN
Ikke vri hjernen for mye. Men neste gang du blir spurt om dette, si “graveren”. For de husene han bygger varer til dommedag. Nå, ta deg en tur til Jokum og hent brennevin.

 (Den andre går. Første klovn graver og synger.)

 I ungdommen elsket jeg dag og natt,
      og fikk på det deiligste vis
 slått ihjel tiden jeg Å har forlatt
      Å, det var som i paradis.

 HAMLET
Har den fyren ingen følelser? Han synger mens han graver en grav.

 HORATIO
Vanen har sløvet ham.

 HAMLET
– Hei du, hvem sin grav er dette?

 FØRSTE KLOVN
Det er min. (Han synger.)
 Et gjørmehull må graves da
      vi trenger gjestesenger.

 HAMLET
Joda, jeg skjønner det er din, siden du spøker i den.

 FØRSTE KLOVN
Og deg spøker det for, så din er det ikke. Jeg for min del spøker ikke, men graven, den er min.

 HAMLET
Du spøker, når du står og påstår den er din. Graven er for døde, ikke levende; derfor spøker du.

 FØRSTE KLOVN
Den spøken var livlig, du får den i retur.

 HAMLET
Hvilken mann graver du for?

 FØRSTE KLOVN
Ingen mann.

 HAMLET
Hvilken kvinne, da?

 FØRSTE KLOVN
Ingen kvinne heller.

 HAMLET
Hvem er det som skal begraves?

 FØRSTE KLOVN
En som var en kvinne, men Gud bevare hennes sjel, hun er død.

 HAMLET
– Hvor lenge har du vært graver?

 FØRSTE KLOVN
Av alle årets dager begynte jeg den dagen salige kong Hamlet slo Fortinbras.

 HORATIO
Hvor lenge siden er det?

 FØRSTE KLOVN
Vet du ikke det? Det vet da ethvert rotehue. Det var den dagen unge Hamlet ble født – han som ble gal og er sendt til England.

 HORATIO
Jaså. Hvorfor ble han sendt til England?

 FØRSTE KLOVN
Fordi han ble gal, så klart. Han er der for få igjen forstanden; og får han ikke det, er det ikke så farlig der.

 HAMLET
Hvorfor ikke?

 FØRSTE KLOVN
Der synes det ikke på ham. Der er alle like gærne.

 HAMLET
Hvordan har det seg at han ble gal?

 FØRSTE KLOVN
På en sjelden måte, sies det.

 HAMLET
Hvordan sjelden?

 FØRSTE KLOVN
Jo du skjønner, han gikk fra forstanden.

 HAMLET
Men hva var grunnen?

 FØRSTE KLOVN
Ja, det var på dansk grunn.

 HAMLET
Hvor lenge ligger en mann i jorden før han råtner?

 FØRSTE KLOVN
Tja, hvis han ikke er råtten før han stryker med – for tiden er det mange syfilis-kadavre, og de går i oppløsning nesten før de er i jorden – i så fall holder han rundt åtte eller ni år. En garver holder i ni år.

 HAMLET
Hvorfor det?

 FØRSTE KLOVN
Men sir, du skjønner da at huden hans er så garvet av virksomheten hans at det holder vannet ute en god stund; og det vannet ditt er et satans oppløsningsmiddel for de uthorede likene. Her har vi en skalle. Den har ligget i jorden i 23 år.

 HAMLET
Hvem var det?

 FØRSTE KLOVN
Det var en horete gærning. Hvem tror du det var?

 HAMLET
Nei, jeg vet ikke.
 FØRSTE KLOVN
En gang helte han en flaske rhinskvin i hodet på meg. Jo denne skallen, sir, det var Yoricks skalle, kongens narr.

 HAMLET
Denne her?

 FØRSTE KLOVN
Akkurat.

 HAMLET
La meg se. (Han tar skallen.) Å, stakkars Yorick. Jeg kjente ham, Horatio, en uendelig morsom type, full av sinnssvake innfall. Han har gått med meg på ryggen tusen ganger. Og nå grøsser jeg bare jeg tenker på det! Det vrenger seg i meg. Her hang disse leppene som jeg har kysset jeg vet ikke hvor mange ganger. Hvor er spydighetene dine nå, hvor er humøret og visene, hvor er det blitt av de muntre øyeblikkene som fikk hele bordet til å knekke sammen i latter? Er det ingen igjen, som kan gjøre narr av ditt eget flir? Har du fått hakeslepp? Nei, gå til hennes nådes rom og fortell henne at selv om hun sminker seg tommetykt, så ender hun opp med dette oppsynet. Prøv å få henne til å le av det. Horatio, vær så snill, si meg en ting.

 HORATIO
Hva er det?

 HAMLET
Tror du Alexander så sånn ut i jorden?

 HORATIO
Helt lik.

 HAMLET
Og luktet sånn? Æsj!

 HORATIO
Det vil jeg tro.

 HAMLET
For noen lurvete funksjoner vi skal fylle, Horatio.

(…)

Tove Ilsås

Se alle ›

Aud schønemann-prisen til birgitte victoria svendsen - 4. november 2013

Les hele saken ›

Ny adm. dir. og toleder-modell på oslo nye teater fra nyttår - 30. oktober 2013

Les hele saken ›

Ti vil bli administrerende direktør på oslo nye teater - 21. august 2013

Les hele saken ›

Neste kamp – en hundreårskrønike fra vålerenga på hovedscenen - 3. juni 2013

Les hele saken ›

Bystyret har i kveld bestemt at oslo nye teater blir prosjektteater. - 7. mars 2013

Les hele saken ›

Teatersjef ved oslo nye teater med tiltredelse 1. januar 2014 - 13. september 2012

Les hele saken ›

Jonas gardell på hovedscenen fredag 7.- og lørdag 8. oktober - 3. oktober 2011

Les hele saken ›

Jonas gardell på hovedscenen fredag 7/10 og lørdag 8/10 - 3. oktober 2011

Les hele saken ›

Se filmer fra våre forestillinger på smarttelefonen! - 6. september 2011

Les hele saken ›

Møt den farligste mannen fra chicagos underverden i grensen! - 5. april 2011

Les hele saken ›

Baby universe – supertilbud for nyhetsbrevmottagere! - 24. mars 2011

Les hele saken ›

Vår for min indre musikant – mel brooks om the producers - 20. januar 2011

Les hele saken ›

Underholdningsteatrets ridder – intervju med anders aldgård - 20. januar 2011

Les hele saken ›

Vår for min indre musikant – mel brooks om the porducers - 20. januar 2011

Les hele saken ›

Sjarmerende tanntroll premiereklare på trikkestallen - 11. januar 2011

Les hele saken ›

Flammende forsvar for oslo nye teater i dagbladet - 23. november 2010

Les hele saken ›

Hilde louise asbjørnsen vant dirigentkonkurransen maestro - 15. november 2010

Les hele saken ›

Hilde louise andersen vant dirigentkonkurransen maestro - 14. november 2010

Les hele saken ›

For konge og fedreland – shabana rehman i nasjonens tjeneste - 2. november 2010

Les hele saken ›

Ferske beats, blodig gatejustis, ung kjærlighet og shakespeare - 27. oktober 2010

Les hele saken ›

Opplev trollbyen i produksjon! under oslo kulturnatt - 15. september 2010

Les hele saken ›

Prosjektarbeid for lærere i 10. klasse og videregående skole - 24. august 2010

Les hele saken ›

The producers – neste store musikal på oslo nye teater - 17. august 2010

Les hele saken ›

Oslo nye teater ønsker velkommen til åpnet hus lørdag 21. august - 17. august 2010

Les hele saken ›

Prisbelønnet roman av karsten alnæs storsatsning på oslo nye teater - 4. juni 2010

Les hele saken ›

Kurt koker hodet: intervju med erlend loe og johannes joner - 27. april 2010

Les hele saken ›

På scenekanten-arrangement med kreftforeningen 16. februar - 8. februar 2010

Les hele saken ›

Møt muldvarpen vår på tanum karl johan 13. februar - 8. februar 2010

Les hele saken ›

På scenekanten-arrangement med kreftforeningen tirsdag 16. februar - 8. februar 2010

Les hele saken ›

Spring awakening: seksuell oppvåkning – fra sorg til glede og berikelse? - 26. januar 2010

Les hele saken ›

Spring awakening: finnes det en plass for meg? av kjersti horn - 26. januar 2010

Les hele saken ›

Kalenderpikene: skjebnedager – historien om kalenderpikene - 15. januar 2010

Les hele saken ›

Kalenderpikene: hva er the women´s institute (wi)? - 15. januar 2010

Les hele saken ›

Jo strømgren i samarbeid med tysk kunstner om hamsun-forestilling - 24. november 2009

Les hele saken ›

Aud schønemann-prisen til skuespiller jan martin johnsen - 22. oktober 2009

Les hele saken ›

Få med deg høstsonaten og på scenekanten onsdag 7. oktober - 1. oktober 2009

Les hele saken ›

Festforestilling til inntekt for aud schønemann-statue - 1. oktober 2009

Les hele saken ›

Få med deg høstsonaten og på scenekanten 7. oktober - 1. oktober 2009

Les hele saken ›

Festforestilling til inntekt for aud schønemann-skulptur - 1. oktober 2009

Les hele saken ›

Høstferietilbud på peer gynt – en vandreforestilling - 23. september 2009

Les hele saken ›

Studiemateriell for peer gynt-en vandreforestilling - 14. september 2009

Les hele saken ›

Peer gynt-en vandreforestilling: om de medvirkende - 10. september 2009

Les hele saken ›

Intensjonsavtale mellom kirkens nødhjelp og oslo nye teater - 9. juni 2009

Les hele saken ›

Norsk dramatikkfestival 2009 går av stabelen denne uken! - 25. mai 2009

Les hele saken ›

Avlyst forestilling edvard munch-alfa og omega i kveld - 18. februar 2009

Les hele saken ›

Edvard munch-alfa og omega: intervju med øystein røger - 4. februar 2009

Les hele saken ›

Siste forestillinger på singin’ in the rain og et dukkehjem - 3. november 2008

Les hele saken ›

Sesongpremiere på jul i blåfjell og jul med prøysen og snekker andersen. - 29. oktober 2008

Les hele saken ›

Ønsker å vise en mindre glossy side av virkeligheten - 26. august 2008

Les hele saken ›

Bli kjent med måne for livets stebarn på litteraturhuset - 14. august 2008

Les hele saken ›

Askeladden og de tre prinsesser i berget det blå: om de som står bak - 1. april 2008

Les hele saken ›

Askeladden og de tre prinsesser i berget det blå – rolleliste - 1. april 2008

Les hele saken ›

Elektra: mennesker og bjørner gjennom tusener av år - 11. mars 2008

Les hele saken ›

Moderne elektra får urpremiere på oslo nye centralteatret - 6. februar 2008

Les hele saken ›

Singin’ in the rain: historien om singin´in the rain - 24. januar 2008

Les hele saken ›

Singin´in the rain: stepp – en danseform i utvikling - 24. januar 2008

Les hele saken ›

Singin`in the rain: den stumme eller den støyende kunst? - 24. januar 2008

Les hele saken ›

Ryktene svirrer som sjokkerende kjærlighetsforhold. - 24. oktober 2007

Les hele saken ›

Lønns- og personalkonsulent søkes – fast stilling - 8. oktober 2007

Les hele saken ›

Breaking the waves: med et hjerte av gull kan mirakler skje … - 30. august 2007

Les hele saken ›

Breaking the waves: en historie om tro og kjærlighet - 30. august 2007

Les hele saken ›

Arsenikk og gamle kniplinger: om hyllebærvin og arsenikk - 30. august 2007

Les hele saken ›

Arsenikk og gamle kniplinger: menn som kvinner og vice versa - 30. august 2007

Les hele saken ›

Møt saabye christensen til debatt på centralteatret - 19. april 2007

Les hele saken ›

Spellemann på taket: hva vi forlater? ikke stort, bare anatevka - 14. mars 2007

Les hele saken ›

Trenger du en vitamininsprøytning for å komme igjennom vinteren? - 28. februar 2007

Les hele saken ›

Oslo nye teater as søker vikar for markedskonsulent - 31. januar 2007

Les hele saken ›

Audition: 7 mannlige dansere med stepp- og sangerfaring - 22. januar 2007

Les hele saken ›

En himmel full av stjerner: å være vanlig i mediene - 17. januar 2007

Les hele saken ›

En himmel full av stjerner: du kommer til å bli kjendis - 17. januar 2007

Les hele saken ›

Himmel full av stjerner: du kommer til å bli kjendis - 17. januar 2007

Les hele saken ›

Oslo nye teater as søker leder for rekvisittavdelingen - 9. januar 2007

Les hele saken ›

Vinneren av kjempesjansen er spellemann i spellemann på taket - 29. november 2006

Les hele saken ›

Kjempesjansevinner har startet prøver på spellemann på taket - 27. november 2006

Les hele saken ›

Kjempesjansevinner ihar startet prøver på spellemann på taket - 27. november 2006

Les hele saken ›

Oslo nye teater søker statister til en himmel full av stjerner! - 11. oktober 2006

Les hele saken ›

Om bruk av rollespill i litteraturundervisningen - 15. september 2006

Les hele saken ›

Teacher-in-role as «polonius» – students-in-role as rosenkrantz and guildenstern – as exposition - 15. september 2006

Les hele saken ›

Anders jahres kulturpris til svein sturla hungnes - 11. september 2006

Les hele saken ›

Manndomsprøven: alderdomsprøven av s. b. osvold - 8. september 2006

Les hele saken ›

Spellemann på taket neste musikal ut på oslo nye teater - 7. september 2006

Les hele saken ›

Ibsenfestivalen med peer gynt på oslo nye centralteatret - 24. august 2006

Les hele saken ›

Ulv og engel – møt leonard cohen på oslo nye hovedscenen - 3. mai 2006

Les hele saken ›

Fruen fra det indiske hav: bollywood-verdens største - 13. mars 2006

Les hele saken ›

Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe… - 25. november 2005

Les hele saken ›