Oslo Nye - Hele byens teater

Kjøp billetter
Kjøp billetter

Lost in translation?

Arkiv

“Shakespeare is his text. So if you want to do him justice, you have to look for and follow the clues he offers. If an actor does that then he’ll find that Shakespeare himself starts to direct him.”   
John Barton

AV CECILIE LNDSHOLT

JOHN BARTON skriver om det, Cicely Berry skriver om det, Patsy Rodenburg, Patrick Tucker, Peter Hall, Peter Brook og Kirstin Linklater. Og alle er overbevist om at Shakespeare har skrevet inn “regi” i teksten.
         Den allmenne oppfatningen er at skuespillerne hadde maks to uker prøvetid, Patrick Tucker argumenterer for ingen prøvetid overhodet, og ingen regissør. Hvis dette er korrekt, ville det være nødvendig og lite oppsiktsvekkende at dramatikeren skrev hint og regi inn i teksten.
        Dette synes jeg er utrolig fascinerende, og etter å ha jobbet med Shakespeare på engelsk, ble jeg etter hvert nysgjerrig på de norske oversettelsene. Kan man finne den samme “hjelpen” til skuespilleren i teksten der? Jeg ble overrasket da jeg begynte å lese og oppdaget at mange av hintene John Barton med flere snakker om, ikke har blitt med inn i de norske oversettelsene.
For meg ser det ut som at mange av signalene som ligger i tekstbildet har blitt oversett av noen og ikke oppfattet av andre. Dette kan være fordi man ikke har full forståelse av hva som er viktig å bevare for å gi skuespilleren det beste utgangspunktet. 

“Man kan oversette direkte til teaterbruk, og det er ingenting i veien for at slike  oversettelser blir publisert med de nødvendige forbehold. Men det bør først og fremst foreligge på trykk et korpus av hva jeg vil kalle autentiske versjoner, slike som så fullstendig og riktig som mulig avspeiler originaltekstens mening og kvaliteter, som man kan lese med følelsen av at her har man den ekte Shakespeare.”
Kristian Smidt
 

Både oversettere jeg har snakket med, og Kristian SSmidt selv har gått bort fra dette (i et intervju med undertegnede). Nå er den generelle oppsatningen at oversettelsene selvfølgelig også skal fungere som dramatikk.
Smidts argument faller på sin egen logikk: Shakespeare skrev for teater, en “autentisk versjon” burde vel heller være en versjon for teatret som også kunne leses.         
        Spørsmålet er likevel om oversetterne i dag vet nok om hvordan originalteksten brukes av skuespillere og regissører til å bevare det som er vesentlig for skuespilleren, men ikke opplagt for en akademisk leser.

NOE AV DET jeg har undret meg mest over, er oversetterens valg av grunntekst. For det første at oversetteren selv står fritt til å velge den. Jeg trodde det kom av at de fleste brukte The First Folio som sitt utgangspunkt.
        Som skuespiller er Folioen den ultimate grunntekst. Selv om jeg jobber med en annen versjon, er dette teksten jeg søker til hvis det føles som om noe ikke stemmer i de moderne versjonene. The First Folio kom ut i 1623. Skuespillere som hadde jobbet med Shakespeare tok initiativ til trykkingen. I dag er den å få i paperback hvor sidene er fotostatkopier av originalen. Dette regnes av majoriteten av den engelske teaterindustrien som det nærmeste man kommer det Shakespeare egentlig skrev. Dette synet har slått sterkt igjennom etter Patrick Tuckers bok Secrets of Acting Shakespeare – the Original Approach i 1997.   
        Mange norske oversettere hadde ikke hørt om The First Folio, og de som hadde det, forsto det sånn at den kun var av verdi for spesielt interesserte, som språkforskere og
språkkonsulenter . Så godt som ingen visste at den også er et fantastisk hjelpemiddel for skuespilleren.

”Norsk språk er strukturert annerledes enn engelsk (…). På norsk ville det falle veldig unaturlig hvis man skal ha mannlig utgang på alt og sånn er det. Så kan du anstrenge deg fryktelig for å få det til, men jo mer du går inn for å bevare formen,  jo lengre kommer du unna det det faktisk handler om.”
Bjørn Alex Herrman 

Å oversette Shakespeares strukturer av den jambiske verseformen direkte, har vist seg vanskelig på norsk, og derfor må man inngå visse kompromisser. I denne forbindelse vil jeg vise til artikkelen Knut Johansen skriver om oversettermaksimer i Forfatteren 0305.   

     Innholdsmaksimen: Oversett det som står.
Kvalitetsmaksimen: Oversett til idiomatisk norsk.
Trofasthetsmaksimen; Oversett slik at din tekst er i overenstemmelse med forfatterens intensjoner.
Disse er også passende når det er snakk om Shakespeare i oversettelse. Jeg er enig i at det er viktig at vi oversetter i henhold til innholdsmaksimen  som Herrman påpeker. Samtidig må vi også anerkjenne hva som går tapt når vi ikke klarer å bevare verseformen slik vi finner den i originalen, og bryter trofasthetsmaksimen . Regien som er sydd inn i teksten, er med på å gi teksten dens spesielle karakter. Shakespeare skrev for utøvende skuespillere. Flere av de norske oversettelsene er preget av at oversetterne ikke er fortrolige med og ikke har forståelse for, hva strukturen i verseformen og bruken av uregelrette linjer sier skuespilleren, og gir tekstens uttrykk som helhet.
 
 “Rhythm is tied to meaning, and a guide to pace, character and
  situation. It incorporates stage direction and acting notes in the structure
  of the text. Where a line is eleven syllables long, weakening the line end,
   it generally  means that you are."
Patsy Roedenbourg.
 

Den jambiske verseformen Shakespeare bruker, finner vi igjen som rytmen i det engelske språket. Nettopp derfor burde det være lettere å godta at Shakespeare bruker feminine endinger og andre irregulariteter til å signalisere “hint” om karakterens følelsesliv til skuespilleren. Det ser ut til at dette sitter langt inne hos mange av våre oversettere. Når jeg nå siterer Bjørn Alex Herrman, er det fordi hans oppfatning er en gjenganger hos flere oversettere, og dessverre ikke er bare en manns overbevisning:

”Jeg tillater meg å tro at det er noe som kalles tradisjon her (…) som overdriver betydningen av 11-stavelseslinjene ganske mye. Jeg tror at hvis vi begynner å bryte opp rytme inne i en linje – det er mye mer bevisst valg. Noe annet er at du trenger faktisk det ordet og det hadde nå en stavelse til — det er det plass til på linja, det fungerer helt greit. Så jeg tror man kan tillegge det for stor betydning, jeg tror ikke det gjelder hver gang det kommer en 11-stavelses linje, sånn `her skjer det noe.`”

Det er selvfølgelig mulig at dette er overvurdert, men er det ikke påfallende at hver eneste bok man kan plukke opp om `hvordan spille Shakespeare’, nevner betydningen av de kvinnelige utgangene?

“Blank verse is probably the very centre of Elizabethan tradition and perhaps the most important thing in Shakespeare that an actor has to come to terms with. Or rather should I say that an actor needs to get help from. (…) it’s there to help the actor. It’s full of little hints from Shakespeare about how to act a given speech or scene. It’s stage-direction in shorthand… Shakespeare was an actor, and I belive that his verse is above all a device to help the actor.”
(John Barton ).

 
Hvorfor er det vanskelig for oversetterne å anerkjenne dette? Er det fordi det er lettere å avskrive det hvis man sier til seg selv at det ikke er så viktig? Et steg i riktig retning bør være å se på hvor det er helt nødvendig å bevare det uregelrette verset.
          Et godt eksempel på dette er Hamlets første monolog (I.ii.129) Den består av 31 linjer, og har 12 feminine endelser. Videre er den delt inn i 15 tanker, og sist men ikke minst; repetisjonen av ord og tanker er så påfallende at det burde ikke være mulig å ignorere.

“The audience meets someone struggling to speak. It is only later in the play that we realise how naturally fluent and articulate he is.”
     (Patsy Rodenburg  ).

Hamlets far har nettopp dødd, og han har store problemer med å akseptere morens giftemål med onkelen, broren til Hamlets far, så kort etter dødsfallet. Hvordan kan Patsy Rodenburg påstå at Hamlet “is struggling to speak”? De mange kvinnelige utgangene er første tegn på at Hamlet er opprørt. Den klassiske jamben består av ti stavelser, og går som en puls gjennom teksten. Hvis han ikke hadde hatt følelsesmessige problemer, ville pulsen, den jambiske rytmen, holdt seg jevn og ikke bli brutt opp av gjentatt svak utgang på linjen. Hamlet har ikke problemer med dette senere i stykket – han er en av de mest velartikulerte karakterer Shakespeare har skapt. Men han er ikke i kontroll i den første monologen.

“… the actor must start to think and feel in the pulse; for when the rhythm breaks within the text it does so because the character; to a large or small degree, is at odds with his natural rhythm. And so the metre is there to help the actor find the pulse”
      (Cicely Berry ).

Dette er et sted hvor de svake utgangene tilfører teksten og stykket noe helt konkret; et klart hint til skuespilleren. Det er derfor nødvendig at de feminine endelsene her blir ivaretatt.
          Monologen er bygget opp av repetisjoner som gir oss innblikk i og forståelse av hans kaotiske og frustrerte følelser. Hvorfor repeterer vi ord i det virkelige liv? Noen ganger fordi vi leter etter riktig ord eller fordi vi har problemer med å samle tankene våre. Fra første linje begynner Hamlet med dette. / O that this too too solid flesh could melt/

“Where there is repetition in a line, therefore, it probably indicates that the character is momentarily overwhelmed.”
  (Patsy Rodenburg  )

 
i) Hamlet:  But to months dead: Nay, not so much; not two,
      (…)
                    By what it fed on; and yet within a month?
         Let me not think on’t: Frailty thy name is woman.
         A little month, or ere those shooes were old,
         With which she followed my poor Fathers body
         Like Niobe, all tears. Why she, even she.
         (O Heaven! A beast that wants discourse of reason
         Would have mourn’d longer) married with my uncle,
         My Fathers Brother : but no more like my Father
         Than I to Hercules. Within a Moneth?

Repetisjonen av “måned” går igjen i Øyvind Bergs oversettelse. Et eksempel fra hans tekst er: /To måneder/, /En måned/, /en liten måned/, /Etter en måned/ .
 Det har også /why she, even she/– /hun, ja hun/ i linje 21. Far (Father) blir repetert tre ganger i The First Folio, to ganger i den norske, men der slutter også likhetene.
        "Heaven" blir repetert tre ganger i The First Folio, men ikke hos Berg. Det blir heller ikke /O God/ som blir repetert en gang, /O/ som blir repetert fire ganger og /fie/ som blir repetert tre ganger. Vi mister dermed nesten alle repetisjonene i Bergs versjon. Verset i Bergs oversettelse er ikke kaotisk og rotete nok til å kunne måle seg med The First Folio, som Berg har brukt som sin grunntekst. Heller ikke hos André Bjerke har dette blitt bevart.

"Thoughts and the changes of gear within them are signposted by punctuation. A full stop, question mark or exclamation mark indicates the completion of a thought: other punctuation — commas, colons, semicolons, etc — marks the diversions, the turns and pauses within a thought,"
(Cicely Berry ).

 Shakespeare er kjent for sine store poetiske tanker. Å lese Shakespeares komplekse språk høyt, utfordrer den vanlige måten vi tenker og snakker på. Vi er ikke vant til å måtte tenke eller snakke et så komplekst språk. For å forstå alle de språklige bildene og krumspringene i Shakespeares ordverden, bryter skuespilleren den store tanken ned i mindre enheter. Dette blir gjort for å finne tankens litterære mening. Når skuespilleren har skjønt de små enhetene, binder hun/han disse sammen igjen – og får da den store poetiske tanken. Fordi teksten må forstås til det fulle av skuespilleren, er teorien at den vil forstås likedan av publikum.
             Den store poetiske tanken er brutt opp i Hamlets første monolog, og det skal jeg komme tilbake til, men det er som nevnt tidligere ikke dette som i utgangspunktet kjennetegner Shakespeares dramatikk. Derfor var det med stor undring jeg oppdaget at det er en vanlig praksis å dele den store poetiske tanken ned i mindre tanker i de norske oversettelsene. Det virker som oversetterne, i likhet med skuespillere, bryter ned den store poetiske tanken i mindre enheter, men den ikke blir bundet opp igjen. Når jeg snakket med oversetteren Erik Bystad om hans tendens til å dele opp Shakespeares tanker, sa han “Jeg er ikke enig i at punktum og annen tegnsetting nødvendigvis deler opp den store tanken.”  Flere har et liberalt forhold til akkurat Shakespeares tegnsetting: ”Det er vel et eller annet med at selv om Shakespeare da kan ha satt noe med spørrende tonefall, så hører jeg at det er påståelig” , fortalte Torstein Bugge Høverstad på spørsmål om hvorfor han hadde byttet ut Shakespeares tegnsetting i Kong Johan. Men tegnsettingen hos Shakespeare blir normalt sett på som for viktig til at man kan bytte den ut når man finner det for godt.

"Thoughts and the changes of gear within them are signposted by punctuation. A full stop, question mark or exclamation mark indicates the completion of a thought: other punctuation — commas, colons, semicolons, etc — marks the diversions, the turns and pauses within a thought,"
 (Patsy Rodenburg  ).

En ting er at tegnsettingen på norsk blir oversatt etter skjønn, noe annet at tanken blir brutt opp. Det er enormt vanskelig å holde tråden gjennom en monolog som er brutt ned dobbelt så mange tanker som originalen. For eksempel i Kristian Smidts oversettelse av Cymbeline, der 4 tanker på 12 linjer hos Shakespeare har blitt 7 tanker og 13 linjer hos Smidt. Et annet godt eksempel er Inger Hagerups oversettelse av Richard den III.  Åpningsmonologen i Folio- teksten har 41 linjer og 7 tanker, mens Inger Hagerup ender opp med 42 linjer og 14 tanker. Publikumet som kommer for å se et Shakespeare-stykke vet at språket vil være komplisert og poetisk. Likevel kommer de.

“I think it is because when the performers are able to make perfect sense of the poetic language, it is the most rewarding thing to experience – it is like listening to a magnificent piece of music.” (Gabriel Gavin )
 
             Tilbake til Hamlet. At Shakespeare velger å bryte opp Hamlets første monolog så kraftig som han gjør, er nok et hint som underbygger følelsen av Hamlets indre kaos. Han stopper hele tiden opp og avslutter tanker før han har resonert seg ordentlig igjennom dem, og starter på nytt. Han tar et skritt frem og to tilbake. Vi ser hvordan repetisjon, feminine endelser, og brudd i den poetiske tanken til sammen er med på å gi skuespilleren et utgangspunkt for hvor karakteren befinner seg ved stykkets begynnelse, og at verset på denne måten utgjør underteksten.
            De norske oversettelsene snyter publikum for en spennende oppbygning – fra å se den fortvilte unge mannen som ikke klarer å kontrollere følelsene sine, til senere å få se ham som den ordkunstneren han er. Hamlet er velartikulert, i den første monologen er han det derimot ikke. I den norske versjonen blir skuespilleren snytt for underteksten som ikke lenger er i teksten. “The subtext is in the structure of the language” skriver Patrick Tucker.  Dette må inn i oversettelsene.
           Oversetteren bør også ha i tankene at tegnsettingen hjelper skuespilleren til å holde tråden gjennom småtankene som til sammen bygger den store poetiske tanken. Med et semikolon eller et komma signaliserer skuespilleren at “det kommer mer – tanken er ikke helt ferdig” og dermed blir det lettere for publikum ikke å falle av. Å dele opp tanken på denne måten blir derfor neppe gjort av hensyn til publikum. Jeg synes heller ikke at Kvalitetsmaksimen skal bli vurdert over Trofasthetsmaksimen her. Selv om det er uvanlig på norsk med så lange setninger, at Shakespeare muligens ville ha strøket til en norskeksamen, er det hans store poetiske tanke som er beundret verden over, og den bør vi prøve å ivareta.

"Thoughts links to thought just as scene to scene. This architecture of thought builds the story, moving the speaker and the audience forward through events." (Patsy Rodenburg  ).

EN AV MINE STORE fascinasjoner hos Shakespeare har vært hans bruk av “De” og “du”.

"And when we find these differences (les: thee — you) in Shakespeare’s work, they are indeed guides and helps to the situation, and how an actor should respond to them…" (Patric Tucker  ).

I Shakespeare er “you” formell tiltale og “thee” uformell tiltale, på norsk “De” og “du”. “You” og “thee” blir sjeldent oversatt direkte til norsk. Selv om 76 pst. av tiltaleformen i Shakespeares stykker er “you”, eller en form av “you”, er det vanligst å velge du-formen på norsk.

“Jeg har stort sett ikke funnet det problematisk å bruke vekslende tiltaleformer, avhengig av hvem som tiltaler hvem. Også i Shakespeares tekst forekommer det variasjoner i tiltalen ovenfor en og samme person, (…) I en tekstversjon for teaterscenen vil det nok likevel oppleves som riktig å fjerne inkonsekvensene.”
(Erik Bystad  ).

Jeg undret meg lenge over Erik Bystads forord. Inkonsekvenser? Jeg så på dette som en gave til skuespilleren, helt til jeg innså at det kanskje ikke var en gave for publikum. Mens leseren kan holde seg til en stor og liten “D”, kan formell tiltale bli forvirrende hvis “De” blir stående som objekt i setningen. Snakker man om “de der borte” eller til en person i høflig tiltale. Kanskje det er av hensyn til dette at mange oversettere velger å “forenkle” bruken av “De” og “du”.
        For skuespilleren er bruken av “De” og “du” hos Shakespeare ett av hintene vi ser etter når en scene analyseres. Forandringen i “De” og “du” signaliserer ikke bare status mellom to karakterer, men hvordan forholdet mellom dem forandrer seg gjennom en bestemt scene og gjennom hele stykket. Det klareste eksempelet på dette er å finne i Macbeth: “The realationship between Macbeth and his wife is reflected in their pronouns.“  Når Lady Macbeth leser brevet fra Macbeth  bruker hun “thou” (uformell). Det gjør hun også når hun snakker til han i tankene etter at hun har lest brevet: “thou” blir brukt 14 ganger. I I.VII. 29 noen scener senere oppsøker Lady Macbeth Macbeth etter at han har forlatt kongen ved matbordet, og bruker “you”: “Why have you left the chamber”. Han svarer “We shall proceed no further in this buissness”. Lady Macbeth svarer da med å bruke en form av “thou” 17 ganger for å prøve å overtale ham.  Når dette ikke virker, skifter hun taktikk og bytter til “You” igjen: “What beast was’t then/ That made you break tis enterprise to me?” Etter I. 7. 43, slutten av denne krangelen før mordet på Duncan, bruker aldri Lady Macbeth “thou”-formen til sin mann igjen. Macbeth prøver å opprettholde et “dus”-forhold med sin kone. I senere scener nærmer han seg henne med former av “thou” hele 9 ganger, men hun svarer ham aldri i samme tone.
          I de norske oversettelsene til både Morten W. Krogstad og Inger Hagerup, fortsetter Lady Macbeth å si “du” til sin mann gjennom hele stykket. Dermed blir følelsen av avstanden mellom dem, som jo blir større og større, ikke reflektert i teksten på samme måte som den blir det i den engelske. 
          Man må her se på hvor mye man taper og vinner på å oversette korrekt. Er høflig tiltale muligens så fremmed for nye generasjoner av publikum at de ikke vil skjønne det? Blir det vanskeligere for skuespilleren siden det er så fremmed i språket vårt? Vil det oppstå for mange misforståelser om man snakker om ”De” eller ”de”? Hvor mye bør, trenger og skal Shakespeare forenkles av hensyn til publikum?
            Det er utallige elementer hos Shakespeare som forvirrer det engelske publikum, og som vi slipper mye billigere unna i Norge. Et av disse er “False friends” som David og Ben Crystal kaller dem.   “False Friends” er ord som fortsatt brukes aktivt i det engelske språket, men som betyr noe annet i dag enn for 400 år siden.  Noen eksempler på dette er ”awful”, “security” og “lover”. “Awful” betydde tidligere “awe-inspiring, worthy of respect”, “Security” betydde “ carelessness, over-confidence”, “Lover” betydde “companion, comrade, dear friend”.
          Dette kan fort bli problematisk for et moderne publikum, men på norsk slipper vi glatt unna dette problemet fordi vi oversetter den gamle betydningen slik at den passer inn og ikke forvirrer. Dermed får det norske publikumet mye gratis. Derfor tror jeg kanskje de tåler noen forvirringer i “De” og “de”. Hvis det engelske publikummet ikke faller av lasset når Artemidorus advarer Cæsar mot at “Security gives way to conspiracy” (Cæsar, II.3.6), eller når en av de lovløse i Two Gentlemen of Verona forteller Valentine at de har blitt “trust from the company of awful men”, eller Menensius refererer til Coriolanus som “my lover” (Coriolanus V.2.14), bør vi vel håpe at det norske publikumet klarer å følge med i svingene på “Dem” og “dem”.

Se alle ›

Aud schønemann-prisen til birgitte victoria svendsen - 4. november 2013

Les hele saken ›

Ny adm. dir. og toleder-modell på oslo nye teater fra nyttår - 30. oktober 2013

Les hele saken ›

Ti vil bli administrerende direktør på oslo nye teater - 21. august 2013

Les hele saken ›

Neste kamp – en hundreårskrønike fra vålerenga på hovedscenen - 3. juni 2013

Les hele saken ›

Bystyret har i kveld bestemt at oslo nye teater blir prosjektteater. - 7. mars 2013

Les hele saken ›

Teatersjef ved oslo nye teater med tiltredelse 1. januar 2014 - 13. september 2012

Les hele saken ›

Jonas gardell på hovedscenen fredag 7.- og lørdag 8. oktober - 3. oktober 2011

Les hele saken ›

Jonas gardell på hovedscenen fredag 7/10 og lørdag 8/10 - 3. oktober 2011

Les hele saken ›

Se filmer fra våre forestillinger på smarttelefonen! - 6. september 2011

Les hele saken ›

Møt den farligste mannen fra chicagos underverden i grensen! - 5. april 2011

Les hele saken ›

Baby universe – supertilbud for nyhetsbrevmottagere! - 24. mars 2011

Les hele saken ›

Vår for min indre musikant – mel brooks om the producers - 20. januar 2011

Les hele saken ›

Underholdningsteatrets ridder – intervju med anders aldgård - 20. januar 2011

Les hele saken ›

Vår for min indre musikant – mel brooks om the porducers - 20. januar 2011

Les hele saken ›

Sjarmerende tanntroll premiereklare på trikkestallen - 11. januar 2011

Les hele saken ›

Flammende forsvar for oslo nye teater i dagbladet - 23. november 2010

Les hele saken ›

Hilde louise asbjørnsen vant dirigentkonkurransen maestro - 15. november 2010

Les hele saken ›

Hilde louise andersen vant dirigentkonkurransen maestro - 14. november 2010

Les hele saken ›

For konge og fedreland – shabana rehman i nasjonens tjeneste - 2. november 2010

Les hele saken ›

Ferske beats, blodig gatejustis, ung kjærlighet og shakespeare - 27. oktober 2010

Les hele saken ›

Opplev trollbyen i produksjon! under oslo kulturnatt - 15. september 2010

Les hele saken ›

Prosjektarbeid for lærere i 10. klasse og videregående skole - 24. august 2010

Les hele saken ›

The producers – neste store musikal på oslo nye teater - 17. august 2010

Les hele saken ›

Oslo nye teater ønsker velkommen til åpnet hus lørdag 21. august - 17. august 2010

Les hele saken ›

Prisbelønnet roman av karsten alnæs storsatsning på oslo nye teater - 4. juni 2010

Les hele saken ›

Kurt koker hodet: intervju med erlend loe og johannes joner - 27. april 2010

Les hele saken ›

På scenekanten-arrangement med kreftforeningen 16. februar - 8. februar 2010

Les hele saken ›

Møt muldvarpen vår på tanum karl johan 13. februar - 8. februar 2010

Les hele saken ›

På scenekanten-arrangement med kreftforeningen tirsdag 16. februar - 8. februar 2010

Les hele saken ›

Spring awakening: seksuell oppvåkning – fra sorg til glede og berikelse? - 26. januar 2010

Les hele saken ›

Spring awakening: finnes det en plass for meg? av kjersti horn - 26. januar 2010

Les hele saken ›

Kalenderpikene: skjebnedager – historien om kalenderpikene - 15. januar 2010

Les hele saken ›

Kalenderpikene: hva er the women´s institute (wi)? - 15. januar 2010

Les hele saken ›

Jo strømgren i samarbeid med tysk kunstner om hamsun-forestilling - 24. november 2009

Les hele saken ›

Aud schønemann-prisen til skuespiller jan martin johnsen - 22. oktober 2009

Les hele saken ›

Få med deg høstsonaten og på scenekanten onsdag 7. oktober - 1. oktober 2009

Les hele saken ›

Festforestilling til inntekt for aud schønemann-statue - 1. oktober 2009

Les hele saken ›

Få med deg høstsonaten og på scenekanten 7. oktober - 1. oktober 2009

Les hele saken ›

Festforestilling til inntekt for aud schønemann-skulptur - 1. oktober 2009

Les hele saken ›

Høstferietilbud på peer gynt – en vandreforestilling - 23. september 2009

Les hele saken ›

Studiemateriell for peer gynt-en vandreforestilling - 14. september 2009

Les hele saken ›

Peer gynt-en vandreforestilling: om de medvirkende - 10. september 2009

Les hele saken ›

Intensjonsavtale mellom kirkens nødhjelp og oslo nye teater - 9. juni 2009

Les hele saken ›

Norsk dramatikkfestival 2009 går av stabelen denne uken! - 25. mai 2009

Les hele saken ›

Avlyst forestilling edvard munch-alfa og omega i kveld - 18. februar 2009

Les hele saken ›

Edvard munch-alfa og omega: intervju med øystein røger - 4. februar 2009

Les hele saken ›

Siste forestillinger på singin’ in the rain og et dukkehjem - 3. november 2008

Les hele saken ›

Sesongpremiere på jul i blåfjell og jul med prøysen og snekker andersen. - 29. oktober 2008

Les hele saken ›

Ønsker å vise en mindre glossy side av virkeligheten - 26. august 2008

Les hele saken ›

Bli kjent med måne for livets stebarn på litteraturhuset - 14. august 2008

Les hele saken ›

Askeladden og de tre prinsesser i berget det blå: om de som står bak - 1. april 2008

Les hele saken ›

Askeladden og de tre prinsesser i berget det blå – rolleliste - 1. april 2008

Les hele saken ›

Elektra: mennesker og bjørner gjennom tusener av år - 11. mars 2008

Les hele saken ›

Moderne elektra får urpremiere på oslo nye centralteatret - 6. februar 2008

Les hele saken ›

Singin’ in the rain: historien om singin´in the rain - 24. januar 2008

Les hele saken ›

Singin´in the rain: stepp – en danseform i utvikling - 24. januar 2008

Les hele saken ›

Singin`in the rain: den stumme eller den støyende kunst? - 24. januar 2008

Les hele saken ›

Ryktene svirrer som sjokkerende kjærlighetsforhold. - 24. oktober 2007

Les hele saken ›

Lønns- og personalkonsulent søkes – fast stilling - 8. oktober 2007

Les hele saken ›

Breaking the waves: med et hjerte av gull kan mirakler skje … - 30. august 2007

Les hele saken ›

Breaking the waves: en historie om tro og kjærlighet - 30. august 2007

Les hele saken ›

Arsenikk og gamle kniplinger: om hyllebærvin og arsenikk - 30. august 2007

Les hele saken ›

Arsenikk og gamle kniplinger: menn som kvinner og vice versa - 30. august 2007

Les hele saken ›

Møt saabye christensen til debatt på centralteatret - 19. april 2007

Les hele saken ›

Spellemann på taket: hva vi forlater? ikke stort, bare anatevka - 14. mars 2007

Les hele saken ›

Trenger du en vitamininsprøytning for å komme igjennom vinteren? - 28. februar 2007

Les hele saken ›

Oslo nye teater as søker vikar for markedskonsulent - 31. januar 2007

Les hele saken ›

Audition: 7 mannlige dansere med stepp- og sangerfaring - 22. januar 2007

Les hele saken ›

En himmel full av stjerner: å være vanlig i mediene - 17. januar 2007

Les hele saken ›

En himmel full av stjerner: du kommer til å bli kjendis - 17. januar 2007

Les hele saken ›

Himmel full av stjerner: du kommer til å bli kjendis - 17. januar 2007

Les hele saken ›

Oslo nye teater as søker leder for rekvisittavdelingen - 9. januar 2007

Les hele saken ›

Vinneren av kjempesjansen er spellemann i spellemann på taket - 29. november 2006

Les hele saken ›

Kjempesjansevinner har startet prøver på spellemann på taket - 27. november 2006

Les hele saken ›

Kjempesjansevinner ihar startet prøver på spellemann på taket - 27. november 2006

Les hele saken ›

Oslo nye teater søker statister til en himmel full av stjerner! - 11. oktober 2006

Les hele saken ›

Om bruk av rollespill i litteraturundervisningen - 15. september 2006

Les hele saken ›

Teacher-in-role as «polonius» – students-in-role as rosenkrantz and guildenstern – as exposition - 15. september 2006

Les hele saken ›

Anders jahres kulturpris til svein sturla hungnes - 11. september 2006

Les hele saken ›

Manndomsprøven: alderdomsprøven av s. b. osvold - 8. september 2006

Les hele saken ›

Spellemann på taket neste musikal ut på oslo nye teater - 7. september 2006

Les hele saken ›

Ibsenfestivalen med peer gynt på oslo nye centralteatret - 24. august 2006

Les hele saken ›

Ulv og engel – møt leonard cohen på oslo nye hovedscenen - 3. mai 2006

Les hele saken ›

Fruen fra det indiske hav: bollywood-verdens største - 13. mars 2006

Les hele saken ›

Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe… - 25. november 2005

Les hele saken ›