Denne Kurt-historien er den eneste som har blitt skrevet som teaterstykke før den ble bok. Grunnen til det var at Cirka Teater (på mange måter Norges flinkeste frie teatergruppe, som jeg forresten har kjent lenge, dels fordi jeg drev med teater selv en gang og dels fordi jeg er bestekompis med broren til en av dem), spurte om vi skulle jobbe sammen og om det vi skulle jobben sammen med for eksempel kunne være noe med Kurt.
Jeg tenkte at det hørtes morsomt ut, og så lagde vi historien sammen og så skrev jeg den ned og så ble teaterstykket satt opp på den største scenen på Trøndelag Teater i 2003. Kjempefint ble det. Mange barn og voksne kom og så det. Men det som var litt synd var at folk som ikke bodde i Trondheim ikke fikk se det. Og derfor har noen kloke mennesker bestemt at stykket bør settes opp i Oslo nå og disse menneskene kan vanskelig roses nok. Tenk å være så klok og smart. Jeg blir nesten litt svimmel når jeg tenker på det.
Siden det er ganske sannsynlig at du straks skal se stykket når du leser dette, gidder jeg ikke å skrive veldig mye om hva det handler om. Men uansett så er det barnslig og absurd og plumpt og litt politisk på samme tid. Mest av alt handler det kanskje om at vi er redde for de som kommer fra andre steder og om at de fra andre steder er redde for oss. Og om at vi ikke vil at de skal ta noe fra oss og de ikke vil at vi skal ta noe fra dem. Og om at vi syns de kler seg rart og snakker rart og spiser ting som får oss til å le og at de syns vi kler oss rart og snakker rart og spiser ting som får dem til å le. Og om at vi noen ganger syns at de tror på en dustete Gud og at de noen ganger syns av vi tror på en dustete Gud. Og så videre.
Men det handler også om andre ting. For eksempel om kjærlighet. Og vennskap. Og triksing med truck. Og en hel del om leverpostei.
En annen ting; scenen på Trøndelag Teater var kjempestor, helt enorm, faktisk, og det var jo fint, til sitt bruk, men denne scenen er liten og koselig, og derfor tror jeg at dette stykket kommer til å oppleves som enda nærere og det betyr også morsommere, og kanskje til og med vakrere. Hvis ikke bør noen få juling.
Takk og hei, leverpostei.
Erlend Loe
