Til tross for at Kurt er en skikkelig mannemann som elsker trucken sin over alt, så vil også jenter kjenne seg igjen i reaksjonsmønsteret hans, mener Erlend Loe.
– Kurt er barnslig og ærlig og med lite impulskontroll. Han sier og gjør det som faller ham inn i øyeblikket. Han er glad i trucker, og i jobben sin, og så er han litt utålmodig med småunger. Han liker selvfølgelig sine egne unger, man han synes det blir mye fjas, sier Erlend Loe.
– Men selv om han er en maskulin person som jobber i et maskulint miljø, så er han også sår når han mistenker at Anne-Lise bare liker ham fordi han er god til å kjøre truck, sier Loe.
– Kjærligheten Kurt viser til trucken sin er den mest feminine siden ved ham, fastslår Johannes Joner. Han har de siste ukene jobbet med å finne fram til sin indre Kurt, og kan en smule overrasket konstatere at det slett ikke var så vanskelig.
– Kurts barnslighet er utrolig deilig. Er han sur, så er han skikkelig sur. Alle har lyst til å si sånne ting som Kurt sier, men vi lar være, for vi er for høflige, sier Joner.
Et umake par
Historien om Kurt begynte en grytidlig morgen på hurtigrutekaia i Trondheim.
– Jeg husker ikke konkret akkurat hvor innfallet kom fra, men jeg skulle kjøre en kompis som skulle flytte til Bergen til Hurtigruta, og det å være på kaia klokka seks om morgenen var en fascinerende opplevelse. Jeg gikk med det i bakhodet en stund og etterhvert dukket idéen om en truckfører som er gift med en arkitekt opp. Slike par eksisterer antakeligvis ikke i virkeligheten, så jeg tenkte at det kunne være et godt utgangspunkt å bygge videre på. Og jeg fant tidlig ut at de skulle ha en gutt i uspesifisert alder som skulle være skitsmart, forteller Loe.
Kurt koker hodet ble skrevet i tett samarbeid med Cirka Teater i Trondheim, og ble første gang satt opp på Trøndelag Teater i 2003. Den gang som nå hadde Anne Marit Sæther regien, mens Gilles Berger sto for scenografien.
Kurt koker hodet ble skrevet for teaterscenen. Gilles Berger er landets beste scenograf, og trucktrikset til Rashid er helt magisk, sier Loe.
Siden Johannes Joner håndterer en ekte truck på scenen, har han gått grundig til verks og tatt truckførersertifikatet.
– Det var kjempegøy! Og veldig lærerikt. Det var én ukes kurs, fra ni til fem hver dag, med både teori og praksis. Jeg er av den oppfatning at ingenting man lærer er uvesentlig, og man vet aldri når man kan få bruk for det. Plutselig en dag står jeg på lageret på Ikea og skal hente noe, og så er det ingen der som kan kjøre trucken. Da kan jeg bare si at ”jeg ordner det selv!” og dra fram truckførerbeviset mitt, sier Joner.
– Det er jo morsomt med truck da, det å kunne styre og løfte masse, sier Loe.
– Jeg husker da jeg gikk i barnehagen, der hadde vi en gravemaskin i sandkassa som kunne svinge rundt og løfte sand, og jeg elsket det. Vi menn har jo så mye annet i livet som vi ikke har kontroll over, som koner og barn, sier Joner.
Teater er en kamp
Johannes Joner trives godt i det universet som Erlend Loe har skapt.
– Jeg hadde ikke lest bøkene før vi begynte å jobbe med denne forestillingen, men da jeg satte meg ned og begynte å lese lo jeg så fælt at jeg får ikke sagt det. Kurtuniverset er større enn virkeligheten, litt på samme måte som historiene om Pippi og Emil. Jeg ser på dette som perfekt familieteater, barna ser at de voksne ler og koser seg og omvendt, sier Joner.
Erlend Loe har til nå skrevet fem bøker om Kurt, og holder på med den sjette.
– Den som har solgt aller best er Kurtby, men den jeg skriver nå er ikke fullt så crazy. Jeg tenker mindre og mindre på at jeg skriver for barn, merker jeg, sier Loe, som har holdt seg langt unna prøvene på Kurt koker hodet.
– Nei, det er ikke mitt område, sier han.
– Teater er en kamp. Jeg har respekt for teksten til Erlend, men det er jeg som står på scenen og må stå for det jeg gjør. Forfattere kan være grusomme og plagsomme, men vi gir oss ikke, sier Joner.
Selv om det er mye humor i Kurt koker hodet, så ligger det en alvorlig historie under.
– Her skal man både le og gråte, underhistorien er jo grusom, sier Joner.
– Vi nordmenn kunne hatt godt av å komme oss ut av landet en stund og sett oss selv på litt avstand. Jeg var i Kongo i april, og der kunne vi godt ha vært en tur alle sammen, så kunne vi fått sett hvordan vi er i forhold til andre, sier Joner.
– De fleste av oss er litt som Anne-Lise, blåøyd velmenende, sier Loe.
Lokalt uttrykk
Det er mange som spør Erlend Loe om hva å koke hodet egentlig betyr.
– Det er et veldig lokalt uttrykk fra Sverresborg i Trondheim: ”Ha dæ hjæm å kok høvve i ata”. Alle lurer på hva det betyr, jeg får også henvendelser fra utlandet, ”What does it mean?”. De tror det er noe smart, sier Loe.
Han har aldri lest Kurt for sine egne barn, men skal ta dem med på teatret.
– Den eldste oppdaget på skolen at det var jeg som hadde skrevet bøkene om Kurt, og kom hjem dypt fornærmet, forteller han.
– Jeg blander ikke rollene på hjemmebane, men det hender jeg noterer ting som ungene sier. Det er så mye bra som kommer fra dem som jeg aldri hadde kommet på selv.
