For et teaters identitet er det noen forestillinger og noen øyeblikk som veier tyngre enn andre. De aller fleste av disse lagres kun i publikum og medvirkendes hjerter, og får kanskje lov å vokse seg enda større der. Noen ytterst få er av en slik art at vi ikke kan la være å hente dem fram fra tid til annen. Børste litt støv av dem, vri litt på dem og skru på lyset igjen slik at de skal få lov å funkle litt for nye generasjoner publikummere og skuespillere. For Oslo Nye Teater er Arsenikk og gamle kniplinger en slik skatt. En skatt som har vært viktig, og som har vært med på å skape teatrets identitet som landets fremste komedieteater.
Forestillingen hadde Norges-premiere her på Hovedscenen 2. juledag 1946, og har siden vært spilt i 1958 (i Folketeatret) og sist men ikke minst i 1992 med «dronningene» Aud Schønemann og Wenche Foss i hovedrollene.
Vi som har vært så heldige å få lov å gå på loftet og hente frem igjen denne skatten, har etter beste evne forsøkt å behandle den slik man ville behandlet farmors verdifulle Ming-vase. Vi har tatt den forsiktig ned så den ikke skulle knuse, men vi har satt den et annet sted og fylt den med andre blomster enn det hun gjorde. Skuespillerbuketten med Anders Hatlo og Johannes Joner i spissen, har vært frydefullt lekelystne, og gjort prøvetiden til en fest. Vi håper og tror det vil synes, og at flest mulig publikummere får anledning til å glede seg over gjensynet med Arsenikk og gamle kniplinger, før vi forhåpentlig kan sette den forsiktig opp på loftet igjen. Like hel.
God fornøyelse!
